NettOp UiS – UiS podkast: Recent Episodes
Universitetet i Stavanger
I denne episoden treffer vi Yasir Atiq Ahmad Fawzi, imam for Ahmadiyya muslimsk trossamfunn i Norge. Yasir forteller oss om troen og historien til Ahmadiyya, og vi får mulighet til å fordype oss i viktige teologiske spørsmål innen islam.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I denne episoden utforsker vi koordinatorens avgjørende rolle i familierådslag.
Egil Sandgren, med 17 års erfaring som koordinator, og Randi Mortveit fra Bufetat, som driver opplæring i metoden, deler innsikt og erfaringer fra arbeidet med å legge til rette for gode prosesser i familieråd. De diskuterer blant annet:
- Hva kreves for å få til samarbeid som gir løsninger?
- Hvordan kan du, som ønsker å lære metoden, komme i gang?
Med konkrete anbefalinger og ekte erfaringer fra feltet gir denne episoden verdifull inspirasjon og kunnskap til deg som jobber med, eller er nysgjerrig på, familieråd.
Lytt til episoden for å lære mer om:
- Koordinatorens ansvar og rolle i prosessen.
- Hvordan skape tillit og trygge rammer for familieråd.
- Tips og råd til deg som ønsker å bli en dyktig familierådskoordinator
Dette er en episode for alle som ønsker å forstå mer om samarbeid og løsninger i krevende familiesituasjoner.
In this episode, we explore the coordinator’s crucial role in family group conferences.
Egil Sandgren, with 17 years of experience as a coordinator, and Randi Mortveit from Bufetat, who provides training in the method, share insights and experiences from their work facilitating effective processes in family group conferences. They discuss topics such as:
- What does it take to achieve collaboration that leads to solutions?
- How can you get started if you want to learn this method?
With practical advice and real-life experiences from the field, this episode offers valuable inspiration and knowledge for anyone working with or curious about family group conferences.
Listen to the episode to learn more about:
- The coordinator’s responsibilities and role in the process.
- How to build trust and create a safe framework for family group conferences.
- Tips and advice for becoming a skilled family group conference coordinator.
This is an episode for everyone looking to better understand collaboration and solutions in challenging family situations.
Randi Mortveit, Seniorrådgiver Bufetat
Egil Sandgren, Familierådskoordinator
Wenche Hovland, Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
Editor:
Wenche Hovland and
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
In this episode of Kafe Sosial, Prof Sarah Hean talks with Lise Rusdal, a PhD candidate at the University of Stavanger, about her experiences of the reunification process when working with Child Protection Services. She speaks about how her PHD study will contribute to our understanding of this complex process and the importance of recognising the experiences and feelings of the birth parent during this time.
I denne episoden av Kafe Sosial snakker professor Sarah Hean med Lise Rusdal, en doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger, om hennes erfaringer med gjenforeningsprosesser i barnevernet. Hun snakker om hvordan hennes doktorgradsstudie vil bidra til vår forståelse av disse komplekse prosesser og viktigheten av å anerkjenne følelser og opplevelser hos den biologiske foreldre i denne perioden.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
EXTRA READING
- Hean, Sarah Catherine Patricia Duff; Heaslip, Vanessa; Parker, Jonathan; Tembjerg, Pravin (2024) Situational learning from an examination of reunification in varied contexts . I: Rebuilding family relations for children and youth separated from family. Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-031-67105-0. s.1-27. DOI: 1007/978-3-031-67106-7_1
- Rusdal, L. (2022) «En [gjenforening] kan imidlertid ikke utelukkes …» En kvalitativ studie av hva fylkesnemnda vektlegger som aktuelt og viktig i utmåling av samvær i saker om omsorgsovertakelser i 2021 og 2022 etter Strand Lobben-dommen (Master thesis, 2022) University of Stavanger
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Lise Rusdal, University of Stavanger
Sarah Hean, University of Stavanger
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
This episode is a conversation between Anders Riel Müller 송연준, Signe Skjoldborg Breighel and Sebastian Lundsteen, departing from Lundsteen’s article “Shadow Places, Environmental Justice, and the Submergence of Pollution.” The episode unpacks the several aspects and complexities of Shadow Places, a concept developed by feminist philosopher Val Plumwood that stress the spatial relationships as a key driver of injustice. By situating the concept within a Nordic welfare state and contextualizing it with Cheminova – a Danish pesticide producer and exporter – the podcast revolves around the role of Danish agro-chemical corporations in a global context. Moreover, it discusses environmental justice as a field, a concept, and a movement by situating it in a Nordic supposedly green and welfare state.
https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/729382
https://www.sebastianlundsteen.com
https://sustainablefutures.ku.dk/
https://www.shadowplaces.net/
Link to English transcript.
Sarah Hean, a professor at the University of Stavanger, shares some of her reflections on writing journal articles for publication.
Sarah Hean, en professor ved Universitetet i Stavanger, deler noen av sine refleksjoner om å skrive tidsskriftartikler for publisering.
EXTRA READING
https://www.schulich.uwo.ca/familymedicine/research/docs/dissemination/How%20to%20write%20a%20paper%20for%20publication%20-%20Rosenfeldt.pdf
https://authorservices.taylorandfrancis.com/publishing-your-research/writing-your-paper/writing-a-journal-article/
https://www.aje.com/arc/writing-a-research-paper-for-an-academic-journal-a-five-step-recipe-for-perfection/
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
Reproduksjonsfysiologi beskriver hovedsakelig forplantningen, fra det å produsere kjønnsceller til selve befruktningen. Fosterets utvikling, fødselen, kvinnens fysiologiske forandringer under graviditet, melkeproduksjon og amming tilhører således et eget tema. Likevel henger alle disse temaene såpass tett sammen at vi her omtaler dem sammen. Reproduksjonsfysiologien handler dermed om det som skjer både før, under og etter befruktning av kvinnens eggcelle.
Les mer i dette kompendiet.
I samtale med miljøveileder Eva Kristiansen ved Gautesete skole og kontaktlærer Grethe Gjertson ved Gosen skole reflekterer Kjersti B. Tharaldsen over elevundervisning i ROBUST på ungdomstrinnet. Det deles erfaringer med og tanker rundt gjennomføring av tiltaket, og eksempler på både gode og mer utfordrende læringsaktiviteter innen ROBUST sine tematikker.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
I samtale med dosent Pål Roland reflekterer Kjersti B. Tharaldsen over hvordan undervisningsopplegget ROBUST kan implementeres på en god måte. Det gis tips og råd til hvordan lærer og skolens ledelse kan bistå i gjennomføringen av tiltak som skal stimulere til god mestring blant elever på ungdomstrinnet.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Lager vi hverdager for barn og unge som produserer psykisk uhelse med for mye stillesitting og skjermbruk? Og er det mulig å skape en skole som er mer hjernevennlig? Og i så fall, hvordan og hvorfor? I en hjernevennlig skolehverdag tar man på alvor at barn trenger å bruke kroppen og sansene sine i store doser, og at barn trenger store doser med positiv relasjonell kontakt. Det fremmer både læring og helse. Nylund skole er en av flere skoler som deltar i prosjektet «Hjernevennlig skole». Der ser de allerede en positiv effekt hos elevene. Hjernevennlig skole er temaet for denne podkasten ledet av programleder Maria Gilje Strand i samtale med forsker Cecile Evertsen, barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli, rektor Maria Emberland og lærer Elisabeth Tørsdal.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
In this episode we talk to Georgia De Leeuw about her research on mining, green steel and the comfort alignment with extractivism in in the Swedish north, or indigenous Sápmi. Her PhD dissertation deals with Swedish extractivism in Sápmi through the examples of a planned iron ore mine in Gállok/Kallak and the hydrogen-based steel transition. The main aim is to understand the trust that is placed in extraction as a means to arrive at a happy, prosperous, green future. Drawing on Lacanian psychoanalysis and Sara Ahmed’s notion of the promise of happiness, she suggests that extraction constitutes an object of desire toward which people tend in an affective investment, an anticipation of happiness in the future. Despite the hopes that come with green steel to onboard processing, diversify local economies, and break with resource colony tendencies of North-South dynamics, this results in a rearticulation of the North as a resource frontier and a re-inscription of colonial relations and indigenous injustice. While the allure of the fantasy disguises alternative trajectories, she shows that the misaligned interject productive ruptures in extractive desires. The alternatives they outline echo academic calls for dematerialization, a dismantling of the growth paradigm for the sake of reciprocity, care, and regeneration. These ruptures of the extractive allure may serve as entry points into anti-extractive futures that hold real potential to dismantle the North as a treasure trove for extraction. The dissertation builds on fieldwork data consisting of 65 interviews, twelve observations, and secondary material that is read as performative expressions through narrative analysis.
Georgia de Leeuw holds a PhD in Political Science at Lund university. She is a Post-Doctoral Researcher at Human Rights Studies, Department of History at Lund University focusing on grievances in green transition designs in Swedish municipalities.
Link to English transcript.
Link to Georgia de Leeuw’s profile at the University of Lund. https://www.svet.lu.se/en/georgia-de-leeuw
Link to dissertation: The comfort of alignment: Mining, green steel, and killjoy desires in Sweden/Sápmi. https://www.svet.lu.se/en/georgia-de-leeuw/publication/ac6ef315-bddd-43a6-a475-b01511bb09c7
Vi får høre om Vegard sitt masterprosjekt om spill i undervisning, og vi utveksler tanker og erfaringer om hvordan dette kan gå frem. Du får også høre våre beste tips til hvordan du som lærer også kan ha spill i undervisning.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
https://www.uis.no/nb/fakultet-for-utdanningsvitenskap-og-humaniora/ddv-sin-podkast-fremtidens-klasserom
In this episode of Kafe Sosial we revisit the theme of practicing social work in crisis situations. In a previous episode we heard about the closure of the Lachin corridor between Armenia and Nogorno Karabakh, also known as Artsakh. This episode described the blockade of Nogorno Karabakh and the challenges Armenian social workers faced trying to reach and help people trapped there. The day we published this episode in September 2023, and Azeri troops began bombing Nogorno Karabakh leading to a mass exodus of the local population, through the Lachin corridor to safety in Armenia. In this episode, we revisit the social workers of Armenia supporting a population in crisis,Brita Gjerstad , Associate Professor at UIS talks to social workers from Yerevan University in Armenia about what it is like to work in these crisis situations.
I denne episoden av Kafe Sosial tar vi opp igjen temaet om å praktisere sosialt arbeid i krisesituasjoner. I en tidligere episode hørte vi om stengingen av Lachin-korridoren mellom Armenia og Nagorno-Karabakh, også kjent som Artsakh. Denne episoden beskrev blokaden av Nagorno-Karabakh og utfordringene armenske sosialarbeidere møtte når de prøvde å nå og hjelpe folk som var fanget der. Den dagen vi publiserte denne episoden i september 2023, begynte aserbajdsjanske tropper å bombe Nagorno-Karabakh, noe som førte til en masseflukt av lokalbefolkningen gjennom Lachin-korridoren til sikkerhet i Armenia. I denne episoden tar vi opp igjen de armenske sosialarbeiderne som støtter en befolkning i krise. Brita Gjerstad, førsteamanuensis ved UIS, snakker med sosialarbeidere fra Yerevan Universitet i Armenia om hvordan det er å jobbe i disse krisesituasjonene.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
EXTRA READING
Working with Refugees:a guide for SocialWorkers
https://www.startts.org.au/media/Resource-Working-with-Refugees-Social-Worker-Guide.pdf
Hear Maria ´s appeal here. https://fb.watch/mNqXlvMAat/?mibextid=Nif5oz
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Brita Gerstad, Department of Social Work, University of Stavanger, Norway Artak Khachatryan, Department of Social Work, Yerevan State University, Armenia Liana Mkrtichyan, Department of Social Work, Yerevan State University, Armenia Marine Yarnaloyan, Department of Social Work, Yerevan State University, Armenia Sarah Hean, Department of Social Work, University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Kroppen din består av om lag 60% vann. Kroppens vann er fordelt i tre ulike væskerom: plasma, det ekstracellulære rom og det intracellulære rom. I de samme væskerommene fins det løst en rekke ulike stoffer: salter, sukker, aminosyrer og diverse andre syrer, samt en rekke ulike proteiner. Disse stoffene er ulikt fordelt i de ulike rommene. Siden kroppen til stadighet endrer sitt væske- og saltnivå, gjennom svette, avføring og urin og gjennom inntak av vann og mat, må kroppens innhold av vann og salter reguleres og kontrolleres nøye.
Les mer i dette kompendiet.
Mage-tarmsystemet handler om kroppens håndtering av mat og drikke. Det vil si fra det ankommer munnen til det løses opp i tarmen og tas opp til blodbanen eller ender som avfall (feces) i endetarmen (rektum), der det tømmes ut av kroppen. Til mage-tarmsystemet er dermed både munnhule, tenner, tunge, gane, kinn, spyttkjertler, svelg, øsofagus, magesekk, tynntarm, tykktarm, rektum og anus aktive komponenter. Pankreas (bukspyttkjertelen), leveren og galleblæren (fig. 1) hører også til mage-tarmsystemet og har mer støttefunksjon i denne sammenhengen.
Les mer i dette kompendiet.
I denne episoden møter vi Mali Storbækken fra Reform – ressurssenter for menn og Andreas Håheim fra Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Sammen med Wenche Hovland diskuterer de barns rett til å ha sin far i omsorgsrollen.
Andreas Håheim, forfatter av boken I hodet på mannen, utforsker sammen med Mali Storbækken ulike temaer fra boken som har overføringsverdi for hvordan fedre kan oppleve møter med barnevernet. Episoden gir også innsikt i hva saksbehandlere konkret kan gjøre for å styrke barns rett til fars omsorg, med verdifulle perspektiver og praktiske råd.
.In this episode, we meet Mali Storbækken from Reform (a resource center for men), and Andreas Håheim from the Institute of Social Work, University of Stavanger. Together with Wenche Hovland, they discuss children’s rights to have their fathers in a caregiving role.
Andreas Håheim, author of the book In the Mind of a Man, explores various themes from the book with Mali Storbækken that are relevant to how fathers experience interactions with child welfare services. This episode also provides insight into what caseworkers can concretely do to strengthen children’s rights to paternal care, offering valuable perspectives and practical advice.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Under normale, rolige forhold trekker du pusten 12-14 ganger per minutt. Pusten går av seg selv og du tenker ikke en gang over at du puster (bortsett fra de gangene du gjør deg selv oppmerksom på det som nå). Samtidig har du ingen problemer med å overstyre pustefrekvensen. Om du vil, kan du la være å puste for en liten stund. Kanskje ett minutt, kanskje noe mer? Men så blir det nok, og det autonome nervesystemet tar igjen kontrollen over inn- og utpust, det vi kaller respirasjonen.
Les mer i dette kompendiet.
Har du kjent på at det er annerledes å være student enn å være elev? Overgangen fra videregående skole til høyere utdanning kan føles krevende når man er ny student. Heldigvis har du mye nyttig kunnskap med deg, i tillegg til at det er god hjelp å få! I denne episoden snakker vi om studieteknikk og tidsplanlegging, og om hvorfor det er lurt å oppsøke fellesskap på campus.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I denne episoden møter vi Svein, styrer ved Vestly idrettsbarnehage, i samtale med Ine fra barnevernstjenesten i Time kommune. Svein har tidligere vært misfornøyd med samarbeidet med barnevernstjenesten og viser til flere utfordringer som har gjort samarbeidet vanskelig. Han deler blant annet erfaringer der barnevernets fremgangsmåte, etter hans mening, har svekket barnehagens tillit og samarbeid med familiene – noe han mener ikke har vært til barnets beste. Ine forteller om sin nye rolle som nettverkskontakt, hvor hennes oppgave er å styrke samarbeidet mellom barnevernstjenesten og barnehagene og skolene i kommunen. En ærlig samtale om utfordringer og muligheter for bedre samarbeid, alltid med barnets beste som mål.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Engelsk tekst
In this episode, we meet Svein, Director of Vestly Sports Kindergarten. He is in conversation with Ine from the child welfare services in Time Municipality. Svein has previously been dissatisfied with the collaboration of the Kindergarten with child welfare services and he points to several challenges that have made this cooperation difficult. He shares experiences where, in his view, the approach of child welfare services has weakened the kindergarten’s trust and cooperation with families – something he believes was not in the child’s best interest. Ine talks about her new role as a network liaison, where her task is to strengthen the collaboration between child welfare services, kindergartens, and schools in the municipality. We hear in this episode an honest conversation about the challenges and possibilities for better cooperation that always has the child’s best interest at heart.
Nikolina Jovic , a masters student from the University of Zagreb in Croatia, talks to Prof Sarah Hean from the University of Stavanger (UiS) about her Erasmus placement here at UiS. They talk of many aspects of their joint learning on the placement. In this episode, Nikolina describes what an Erasmus placemet is and her experiences of this.
Nikolina Jovic, en masterstudent fra Universitetet i Zagreb i Kroatia, snakker med professor Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger (UiS) om hennes Erasmus-opphold her ved UiS. De snakker om mange aspekter av deres felles læring under oppholdet. I denne episoden beskriver Nikolina hva et Erasmus-opphold er og hennes erfaringer med dette.
EXTRA READING
https://erasmus-plus.ec.europa.eu/opportunities/opportunities-for-individuals/students
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Nikolina Jovic,Univeristy of Zagreb, Croatia
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
Nikolina Jovic , a masters student from the University of Zagreb in Croatia, continues her conversation with Prof Sarah Hean from the University of Stavanger (UiS). In this podcast they talk of the importance for research students of developing communication and time management skills.
Nikolina Jovic, en masterstudent fra Universitetet i Zagreb i Kroatia, fortsetter samtalen sin med professor Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger (UiS). I denne podcasten snakker de om viktigheten for forskningsstudenter av å utvikle kommunikasjon- og tidsstyringsferdigheter.
EXTRA READING
https://phd.academy/blog/time-management-for-phd-students/
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Nikolina Jovic, University of Zagreb, Croatia
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
Det er sommer, sol og varmt. Du er sommerkledd og tar deg en tur i det høye fine gresset, barføtt. Idyllen brytes brått da du kjenner en ilende smerte i foten, nærmere bestemt i området rundt fjerde og femte tarsalknokkel. Du ser ned og gyser ved synet av en rusten, blodig spiker som stikker opp gjennom fotbladet.
I foten din der og da initieres en rekke fysiologiske prosesser for å ivareta kroppens interesser. Prosesser igangsettes for å stoppe blødning og hemme invaderende mikroorganismer – bakterier og virus som måtte befinne seg på spikeren.
Temaene vi her skal se nærmere på er blodets fysiologi (hematologi) og immunsystemets funksjoner (immunologi). Hematologi og immunologi henger tett sammen og er til dels overlappende, men har likevel ulikt fokus. Mens hematologien beskriver blodets sammensetning og de ulike blodcellenes og andre blodkomponenters funksjoner, fokuserer immunologien på de prosessene og de delene av hematologien som er involvert i å beskytte kroppen mot invaderende mikroorganismer.
Les mer i dette kompendiet.
Nikolina Jovic , a masters student from the University of Zagreb in Croatia, continues her conversation with Prof Sarah Hean from the University of Stavanger (UiS). In this podcast they talk of what it means to be a social pedagogue in Croatia.
Nikolina Jovic, en masterstudent fra Universitetet i Zagreb i Kroatia, fortsetter sin samtale med professor Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger (UiS). I denne podcasten snakker de om hva det betyr å være sosialpedagog i Kroatia.
EXTRA READING
- Stephens, P. (2009)https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/184976/Nature%20of%20social%20pedagogy.pdf?sequence=1&isAllowed=y
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Nikolina Jovic, University of Zagreb, Croatia
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
Nikolina Jovic , a masters student from the University of Zagreb in Croatia, continues her conversation with Prof Sarah Hean from the University of Stavanger (UiS). In this podcast they talk of restorative justice, a practice central to Nikolina´s studies as a social pedagogue in Croatia.
Nikolina Jovic, masterstudent ved Universitetet i Zagreb i Kroatia, fortsetter i denne episoden sin samtale med professor Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger (UiS). De diskuterer «restorative justice», en praksis som står sentralt i Nikolinas studier som sosialpedagog i Kroatia.
EXTRA READING
- Pratt, J. (2008) Scandinavian Exceptionalism in an Era of Penal Excess: Part I: The Nature and Roots of Scandinavian Exceptionalism, The British Journal of Criminology, Volume 48, Issue 2, 1 March 2008, Pages 119–137.
- Vindeløv, V. (2012): Reflexive Mediation – with a sustainable perspective. Djøf Publishing, København
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Nikolina Jovic, University of Zagreb, Croatia
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
I sirkulasjonssystemet ser vi nærmere på blodåresystemets oppbygning og funksjon. Helt sentralt er dermed kroppens ulike blodårer og deres funksjon knyttet til blodets avlevering av næringsstoffer etc. i kroppens vev. Men like viktig blir det å forstå mekanismene som regulerer transporten av blod gjennom blodårene og reguleringen av blodtrykk.
Les mer i dette kompendiet.
This content is password protected. To view it please enter your password below:
Password:
Hjertet er en hul muskel med hovedoppgave å pumpe blod rundt i kroppen. Når hjertet slår et slag, presser det blodet ut i blodårer som så forsyner hele kroppen med blod. Mellom hvert slag fylles hjertet på nytt med blod, som så presses ut igjen. Under hvile vil omtrent alt du har av blod passere hjertet én gang i løpet av ett minutt. I løpet av et gjennomsnittsliv vil muskelen slå mellom 2,5-3 milliarder ganger.
Les mer i dette kompendiet.
Endokrinologi er læren om hormoner og deres produksjon, utskillelse, funksjon og ikke minst deres regulering av produksjon og utskillelse.
Hormoner er stoffer som skilles ut fra endokrine kjertler, transporteres via blodet og virker på ulike vev i kroppen der det finnes reseptorer for dem.
Hormoner deltar i en rekke funksjoner. De regulerer reproduksjon, vekst og utvikling, mobilisering av forsvarsmekanismer, regulering av elektrolyttbalansen og væskebalansen, opptak og utskillelse av næringsstoffer og regulering av metabolisme og energibalanse.
Les mer i dette kompendiet.
Sansene våre tilhører nervesystemet. Det kommer av at de cellene (sansecellene) som reagerer på ytre stimuli som for eksempel lyd, lys eller berøring, er i seg selv nerveceller eller spesialiserte celler som kopler seg direkte på nerveceller.
Sanseceller responderer på ytre stimuli og sender sine impulser til sentralnervesystemet. De utgjør dermed den sensoriske delen av det perifere nervesystem
Les mer i dette kompendiet.
Hva er livsmestring, eller life skills som det heter på engelsk, hvilke sider av fenomenet har det blitt forsket på, og hvordan kan det koples til fagfornyelsen i skolen? Lone Hvalby, stipendiat ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger, forsker på dette temaet. Her er hun i samtale med Astrid Guldbrandsen, som er førsteamanuensis ved samme sted.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Du har kanskje lyst til å jobbe med rike oppgaver, men hvordan i all verden skal du gå fram for å få det til? Professor Oddny Judith Solheim og programleder Elisabeth Rongved fortsetter samtalen med Trude Alfsvåg og Inga Kjerstin Birkedal, som har skrevet bok om rike oppgaver. Har du ikke hørt forrige episode, anbefaler vi at du lytter til den først.
Baklengs planlegging: https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/leseplanleggeren
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Nervesystemet vårt er et komplisert nettverk av nerve- og gliaceller som er lokalisert i hele kroppen vår. Sammen med hormonsystemet regulerer det homeostasen.
Nervesystemet er inndelt i to hovedsystem: sentralnervesystemet og det perifere nervesystem. Sentralnervesystemet er hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystem er alle nerveceller som løper ut fra sentralnervesystemet og innerverer (vikler seg inn i) kroppens ulike vev. Det perifere nervesystem er videre inndelt i sensorisk og motorisk enhet. Sensorisk enhet er de nervecellene som sender signaler (nerveimpulser) inn til sentralnervesystemet, og motorisk enhet er de nervecellene som sender signaler (nerveimpulser) ut fra sentralnervesystemet og ut til kroppens muskler og kjertler. Motorisk enhet er videre inndelt i det somatiske nervesystemet, som omfatter det viljestyrte, og det autonome nervesystemet som ikke er viljestyrt. Det somatiske nervesystemet representerer dermed den delen av nervesystemet som du kontrollerer med din vilje. Signalene via disse nervene går utelukkende til skjelettmuskler.
Les mer i dette kompendiet.
Det er krig flere steder i verden, og på sosiale medier florerer det med sterke bilder av blodige, skada, utsulta eller drepte barn og voksne. Hva gjør det med oss – og spesielt – for barn og unge å se slike bilder og videoer? Hvordan kan voksne som jobber med barn eller som er foreldre snakke med barn og unge om det se ser og opplever på nett? I denne episoden gir psykologspesialist Klara Øverland tips og råd for hvordan voksne kan snakke med barn om krig. Hvorfor er det så viktig å snakke med barn om dette vanskelige temaet? Hvor går grensen mellom å trygge og skjerme de yngste barna? Og hva om barn og unge har spørsmål som de voksne enten ikke vil eller kan besvare?
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Hvordan snakke med barn om det de ser på nett?
- Barn og unges medievirkelighet og opplevelse av mediebudskap
- Viktigheten av å snakke med barn og unge om krig – spesielt om de er redde
- Hva med de aller yngste – bør de skjermes?
- Hva svarer en dersom et barn eller ungdom spør om det kan bli krig i Norge?
Les mer:
- Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn (uis.no)
- Hva vi kan gjøre for barn og unge som blir redde av krig (aftenbladet.no)
- Flere barn bekymret etter krigsadvarsel i Sverige (nrk.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Noen nybegynnerforskere blir skremt av tanken på fenomenologi. Andre hevder at de gjennomfører en fenomenologisk studie, men har ikke forstått kompleksiteten og kraften i denne tilnærmingen. Prof. Sarah Hean fra Institutt for sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger snakker med Dr. Eden Begna Gobena om hennes nylig fullførte doktorgrad om den levde erfaringen av morskap etter fengsel i Etiopia, og hvorfor og hvordan fenomenologi var tilnærmingen hun følte passet best for prosjektet hennes.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Some novice researchers are intimidated by the thought of phenomenology. Others claim they are conducting a phenomenological study but have failed to grasp the complexity and power of this approach. Prof Sarah Hean from the Institute of Social Work, University of Stavanger, talks to Dr Eden Begna Gobena about her recently completed PhD on the Lived Experience of Motherhood after Prison in Ethiopia and why and how phenomenology was the approach she felt best suited her project.
EXTRA READING
- Giorgi, A. (2009). The descriptive phenomenological method in psychology: A modified Husserlian approach. Duquesne University Press.
- Gobena, EB (2023) Unheard Voices: The Lived Experience of Motherhood After Prison. Stavanger: University of Stavanger https://hdl.handle.net/11250/3115634
- Heaslip, V., 2015. Experience of vulnerability from a gypsy/travelling perspective: a phenomenological study. Doctoral Thesis (Doctoral). Bournemouth University. https://eprints.bournemouth.ac.uk/21789/
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Eden Begna Gobena, University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Prof Sarah Hean from the Institute of Social Work, University of Stavanger, talks to Dr Mira Marlow about her recently completed PhD exploring young women’s experiences before, during and after out-of-home care. They explore about her use and passion for narrative approaches and the complexity of dong this approach well.
Prof. Sarah Hean fra Institutt for sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger snakker med Dr. Mira Marlow om hennes nylig fullførte doktorgrad som utforsker unge kvinners erfaringer før, under og etter omsorg utenfor hjemmet. De diskuterer hennes bruk og lidenskap for narrative tilnærminger og kompleksiteten i å utføre denne tilnærmingen godt.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
EXTRA READING
- Mira Aurora Marlow (2024) A Narrative Study of the Best Interest of Young Women in Out-of-Home Care: Towards a More Sustainable Social Work Practice , Stavanger : University of Stavanger, 2024 (PhD thesis UiS, no. 776) https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/3130785
- R. Sørly & B. H. Blix (Eds.), Fortelling og forskning: Narrativ teori og metode i tverrfaglig perspektiv (s. 33–46). Orkana akademisk.
- M. Andrews, C. Squire, & M. Tamboukou (Eds.), Doing narrative research (2nd Ed., Sage
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Mira Marlow University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
I denne episoden snakker jeg, Wenche Hovland, med Cissel Merete Økland, som har jobbet ved Barnehuset i Stavanger siden oppstarten i 2011. Økland deler sin erfaring med hvordan Barnehuset bistår barn i saker der det er anmeldt vold eller seksuelle overgrep til politiet. Vi får et innblikk i hvilke typer saker som kommer til Barnehuset, og hvordan de møter barn og deres følgepersoner gjennom hele prosessen.
Økland er spesielt opptatt av gjenforeningen mellom barn og omsorgspersoner etter avhør på Barnehuset, og hun gir oss et innblikk i dette viktige arbeidet. Videre forteller hun om de ulike tilbudene Barnehuset har, som råd og veiledning til barnehager, skoler, andre offentlige instanser, og privatpersoner.
“In this episode, I, Wenche Hovland, speak with Cissel Merete Økland, who has been with Barnehuset in Stavanger since its inception in 2011. Økland shares her experiences on how Barnehuset supports children in cases where violence or sexual abuse has been reported to the police. We gain valuable insight into the types of cases that Barnehuset handles and how they provide support to both children and their caregivers throughout the entire process.
Økland particularly emphasizes the reunification of children and caregivers following interviews at Barnehuset, offering a deeper understanding of this crucial aspect of their work. She also discusses the wide range of services provided by Barnehuset, including advice and guidance for kindergartens, schools, other public agencies, and private individual
Rapport:
Link til rapport: NOVA rapport nr. 12/21 – Helsedirektoratet ( Kapittel 1.3 NOVA rapport nr. 12/21 )
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Dansk Beskrivelse
I denne episode har vi besøg af forskerne Naja Dyrendom Graugaard, Josefine Lee Stage og Victoria Pihl Sørensen, som i skrivende stund er i gang med en artikkel om den spiralprogrammeti Kalaallit Nunaat (Grønland) fra 1960erne og 1970erne . Det er ikke uden grund, at man i Kalaallit Nunaat omtaler dette som et folkemord begået af den danske kolonimagt. I episoden diskuterer Naja, Josefine og Victoria den danske kolonimagts motivation og ideologi som lå til grund for programmet og hvorfor programmet, som først blev bredt offentlig kendt i 2022 er blevet modtaget med så stor overraskelse, for programmet var velkendt og på ingen måde hemmeligholdt. Hvad siger det om dansk selvforståelse, om den danske stats syn på Kalaallit Nunaats oprindelige befolkning, om velfærdsstaten og ikke mindst om behovet for en ny dekolonial historieskrivning baseret på kalaallit erfaringer og viden?
English Summary
In this episode, we are joined by researchers Naja Dyrendom Graugaard, Josefine Lee Stage and Victoria Pihl Sørensen, who are currently writing an article about the so-called IUD program in Kalaallit Nunaat (Greenland) from the 1960s and 1970s. It is not without reason that Kalaallit Nunaat refers to this as a genocide committed by the Danish colonial power. In the episode, Naja, Josefine and Victoria discuss the Danish colonial power’s motivation and ideology behind the program and why the program, which only became widely publicised in 2022, was received with so much surprise, as the campaign was well known and in no way secretive. What does it say about Danish self-understanding, the Danish state’s view of Kalaallit Nunaat’s indigenous population, the welfare state and, not least, the need for a new decolonial history based on Kalaallit experiences and knowledge?
Link til Dansk transkribering
Link to English transcript
Link to Naja Dyrendom Graugaard profile: https://najagraugaard.academia.edu/
Link to Josephine Lee Stage profile: https://pure.au.dk/portal/da/persons/jlstage%40edu.au.dk
Link to Victoria Pihl Sørensen profile: https://pma.cornell.edu/victoria-sorensen
Articles (Open Access):
Graugaard, N. D., & Ambrosius Høgfeldt, A. (2023). The silenced genocide : Why the Danish intrauterine device (IUD) enforcement in Kalaallit Nunaat calls for an intersectional decolonial analysis. Kvinder, Køn & Forskning, 36(2), 162–167. https://doi.org/10.7146/kkf.v36i2.137309
Graugaard, N. D., Pihl, V. S., Stage, J. L. (forthcoming). Colonial Reproductive Coercion and Control in Kalaallit Nunaat – The Overlooked Role of Racism in Denmark’s IUD Program. Special issue on ‘Race, racialization, and reproduction in the Nordic context, NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research.
Sørensen, V. E. P. (2023). “In Women’s Hands”: Feminism, Eugenics and Race in Interwar Denmark. Kvinder, Køn & Forskning, 36(2), 46–62. https://doi.org/10.7146/kkf.v36i2.132611
Når du tenker, leser, føler noe, sanser en god lukt eller ser en fin farge, er det nervesystemet ditt som er aktivert og gir deg disse egenskapene, opplevelsene eller funksjonene. Likeså når du beveger på deg, snakker, svelger eller lignende. Det er nervesystemet du bruker for å aktivere musklene i kroppen din. Alt du foretar deg involverer nervesystemet ditt på en eller annen måte.
Nervesystemet er oppbygd av nervevevet og nervevevet er hovedkomponenten i hjernen, ryggmargen og nervene som ligger spredt rundt i hele kroppen din. Nervesystemet er et kontroll- og kommunikasjonssystem som styrer og regulerer kroppens funksjoner.
Nervevevet består av to hovedtyper av celler; nerveceller og gliaceller. Nervecellene, som gjerne kalles nevroner, er spesialiserte celler som leder nerveimpulser mellom for eksempel ulike steder i hjernen, mellom hjernen og ryggmargen, og mellom ryggmargen og kroppens ulike organer og vev. Gliacellene leder ikke nerveimpulser, men er aktive i å verne, ernære og støtte nervecellene på ulikt vis.
Nervevev og nervefysiologi er de to første temaene om nervesystemet. Du skal her få en oversikt over nervevevets ulike celletyper, og en inngående beskrivelse av nervecellenes primære oppgave – å sende nerveimpulser. Aller først starter vi med en enkel oversikt over nervesystemets oppbygning og funksjon.
Les mer i dette kompendiet.
Alle lærere er vant med å lage oppgaver til elevene. Trude Alfsvåg og Inga Kjerstin Birkedal har skrevet bok om rike oppgaver. Hva det er, og hvordan rike oppgaver kan engasjere elevene, får du høre mer om i denne episoden. I studio er også Oddny Judith Solheim og Elisabeth Rongved.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Episoden tar utgangspunkt i NAV-kontorets samfunnsoppdrag. Den belyser og diskuterer hvordan ansatte i kontoret kan forholde seg til og bidra til samfunnsoppdraget i sitt praktiske arbeid som kollega, samarbeidspartner og ansatt. De medvirkende er ansatte ved Institutt for Sosialfag ved Universitetet i Stavanger.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Av de fem hovedgruppene vev kroppen er sammensatt av, klassifiseres beinvev som en del av støttevevet og muskelvev som en egen hovedgruppe.
Vi skal her ta for oss disse to vevstypene og beskrive deres oppbygning og funksjon. Det logiske i at bein og muskelvev beskrives samtidig ligger i at ett av muskelvevene, skjelettmusklene, er fysisk festet til knokler. Det er disse du styrer med din bevissthet.
Les mer i dette kompendiet.
Kroppen din er bygd opp av organer. Vi snakker gjerne om at vi er utstyrt med organsystemer. Det kardiovaskulære systemet, det vil si hjertet og blodårer, er et slikt organsystem. Nyrene er et annet organsystem, og huden enda et. Samtlige organsystemer har sine spesifikke funksjoner. Men samtlige organsystemer samarbeider i å opprettholde homeostasen. De har utfyllende oppgaver. For eksempel er det kardiovaskulære systemet helt avhengig av nervesystemet og det endokrine systemet (hormonsystemet) for å opprettholde kroppens blodtrykk.
De ulike organsystemene eller organene er sammensatt av ulike vev. Vevene er igjen oppbygd av celler.
Les mer i dette kompendiet.
Kroppen din er et komplisert og sammensatt maskineri, som til enhver tid må fungere optimalt i forhold til variasjoner i dine ytre og indre omgivelser, eller miljø. Dette gjelder både i forhold til temperatur, oksygenforsyning, hormonleveranse, stilling og bevegelse, med mer. For at maskineriet skal kunne fungere etter slike krav må kroppens anatomiske strukturer (det vil si kroppens ulike elementer eller deler) være intakte, og deres fysiologi (funksjon) operere etter hensikten.
Les mer i dette kompendiet.
I denne episoden snakker vi med to studenter på bachelorprogrammene i barnevern og sosialt arbeid som reiste til Wäsa i Finland og deltok på et korttidsutvekslingsprogram (BIP – Blended Intensive Program) sammen med studenter fra tre andre universiteter i Europa. Det fysiske seminaret i Finland varte i en uke, men studentene deltok også i undervisning online og på sosiale medier for å bli kjent i forkant av reisen til Finland. Temaet for utvekslingsprogrammet var utsatte barn og unge, og i Finland hadde de et spesielt fokus på «green care» og «blue care» ved oppfølgingen av personer i kontakt med hjelpeapparatet. I episoden får du høre mer om hvordan studentene opplevde både den sosiale og den faglige delen av programmet.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I denne episoden prater jeg, Wenche Hovland, med Rikke Gundersen. Hun har skrevet sin Masteroppgave om Fosterforeldres erfaringer med søskenplasseringer, der hun fant 4 mønstre fosterforeldre var spesielt opptatt av når de skulle gi omsorg til søskenpar:
Søskens betydning for trygghet, for hverandre, egen livshistorie og en stabil omsorgsituasjon. Rikke forteller om de ulike mønstrene og gir eksempler fra fosterforeldrenes opplevelser og erfaringer.
Rikke viser også til utfordringer i praktisk barnevernsarbeid med å inkludere kunnskap om søskenrelasjoner når barns omsorgssituasjon skal vurdere
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
————————————————————————————————————
In this episode Wenche Hovland talks with Rikke Gundersen. She has written her Master’s thesis on foster parents’ experiences with sibling placements, where she identified four patterns that foster parents were particularly concerned about when providing care for sibling pairs:
The significance of siblings for feeling secure, being there for each other, their own an important part of the person’s life history, and important when providing a stable caregiving situation. Rikke discusses these different patterns and provides examples from the foster parents’ experiences and insights into this important relationship..
Rikke also points out challenges in practical child welfare work when it comes to including knowledge about sibling relationships when assessing children’s caregiving situations
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
: (Falch-Eriksen, 2017) (Ellingsen et al., 2019; Hovland & Hean, 2021, 2023)
Litteratur som kan ligge med som link til episode:
Ellingsen, D., Kjelsaas, I., Bruvoll, A., Guldvik Køber, M., Høiseth-Gilje, K., & Backe-Hansen, E. (2019). Uønsket deling av søskenflokker. Menon-Publikasjon.
Falch-Eriksen, A. (2017). Søsken og plassering i fosterhjem: Rapport om utfordringer, hindringer og tiltak ved søskenplassering i fosterhjem (Vol. 11/2017). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Hovland, W., & Hean, S. (2021). The quality and developmental pathways in sibling relationships: A qualitative study of Norwegian children admitted to child welfare service care. Child & Family Social Work. https://doi.org/10.1111/cfs.12838
Hovland, W., & Hean, S. (2023). Exploring the mechanisms explaining the quality of sibling relationships when children are taken into care: A qualitative study of Norwegian children. Child & Family Social Work, 28(4), 980–991. https://doi.org/10.1111/cfs.13018
Er det mulig å gå fra en ettergivende voksen til en autoritativ, og i så fall hvordan? Og hvorfor er det så viktig at alle voksne prøver å strekke seg mot å være autoritative i møte med barn? I denne podkasten diskuterer programleder Maria Gilje Strand og dosent Pål Roland den autoritative voksenrollen. Forskning viser at den autorative voksne fremmer sosial utvikling og forebygger negative handlinger og mobbing i barnehager og skoler. Men det er likevel ikke slik at det bare er å bestemme seg for å bli autoritativ på 1-2-3. Det tar tid, og innebærer å bygge gode relasjoner og avklare krav og forventninger. I denne episoden gir Roland tips og råd til hvordan du kan gå frem for å bli en autoritativ voksen, og forklarer samtidig hvorfor det er så viktig at barn møter autoritative voksne hjemme, i barnehagen og på skolen.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Om de fire oppdragerstilene: autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende (Baumrinds teori)
- Det autoritative perspektivet: Hva er en autoritativ voksen?
- Hvordan gå fra f.eks. ettergivende til autoritativ?
- Autoritative voksne kan fremme positiv sosial utvikling og forebygge negative handlinger og mobbing
- Hvordan man kan forstå og arbeide med den autoritative voksenrollen i barnehage og skole,
- Hvorfor det er så viktig å bygge gode relasjoner og tydelige krav og forventninger
- Utviklingen av et autoritativt klima i barnehagen og skolen
- Hvilke fordeler barn som voksner opp med autoritative voksne rundt seg kan få
Les mer:
- Autoritativ klasseledelse – hva er det?(uis.no)
- Ulike oppdragerstiler(Youtube)
- Dette er oppdragerstilen som fungerer(Forskning.no)
- Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole(Cappelen Damm)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
PhD Supervision is difficult. Being supervised as a PhD candidate is difficult. When is too much supervision a bad thing, when is too little supervision acceptable?
In this episode of Kafé Student, Sarah Hean Professor of Social Work at the University of Stavanger and PHD supervisor talks to Associate Professor Heidi Eriksen, who has recently completed her PhD on the Supervision process in students working on social work practice placements. We ask ourselves what, as PhD supervisors and PhD candidates, can learn from these supervisions in these other contexts. We explore in particular what Heidi calls “critical symmetry” in supervision relationships.
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Heidi Lie Eriksen Associate Professor University of Stavanger
Sarah Hean, Professor, University of Stavanger
Editor:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
OBS! This episode has suboptimal sound quality. Please, follow the transcription.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
I denne episoden prater jeg med emneansvarlige, Evelyn Ottesen. Hun jobber ved UiS; Institutt for sosialfag og er faglig ansvarlige for det første emnet studenter møter når de starter på en bachelor i Sosialt arbeid ved UiS. Evelyn forklarer kort de tema studentene møter i dette emonnet, tema som: 1. Introduksjon til faget sosialt arbeid 2. Sosiale problemer 3. Verdier og profesjonsetikk og 4. Utøvelse av sosialt arbeid. Hun viser til ulike arbeidsmåter i undervisningen i emnet, samt gir innblikk i hvor sosionomer arbeider.
In this episode, I talk with the coordinator, Evelyn Ottesen. She works at UiS in the Department of Social Work. She is academically responsible for the first subject students encounter when they start a bachelor’s degree in Social Work at UiS. Evelyn briefly explains the topics students will encounter in this subject, topics such as: 1. Introduction to the field of social work 2. Social problems 3. Values and professional ethics, and 4. Practice of social work. She refers to the various teaching methods used, and she provides insights into where social workers are employed
Lenke til transkripsjon
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Sosialt arbeid: en grunnbok (2023): Ellingsen, I. T., Kleppe, L. C, Levin, I., Berg, B. (red) (2023). Sosialt Arbeid: En grunnbok. 2. utgave. Universitetsforlaget.
Sosiologi i sosialfagene (2018): Olsen, B. C. R., Skotte, P. S., Farstad, G. R. (2018). Sosiologi i sosialfagene. Universitetsforlaget.
Menneskets dimensjoner: Lærebok i psykologi (2021):Helgesen, L. A. (2021). Menneskets dimensjoner: Lærebok i psykologi. 4. utgave. Cappelen Damm Akademisk.
Ny student, og usikker på hvordan du kan kickstarte studenttilværelsen faglig og sosialt? I så fall bør du bli med på Fadderfestivalen! I denne episoden snakker vi med selveste Faddersjefen om hva som skjer i semesterstarten og hvorfor du bør melde deg på Fadder2024.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Mange skular ser no mot barnehagen for korleis dette første året i skulen bør vere, og bruken av «Lekbasert læring» byrjar å bli «vanleg» i 1. klasse. Kan ein tolke dette som eit signal om at det er eit skrikande behov for å få meir leik inn i dei første trinna på skulen? Og kva bør skulane gjere når dei ser «skuleleie» elevar allereie i 2. klasse? Dette var noko rektor Tone Rabben Hølland opplevde på Grannes skole i Sola, og noko som førte til ein omorganisering av opplegget i 1. klasse. No nyttar dei ein kombinasjon av lekbasert læring, frileik og uteskule i 1. klasse ved hennar skule, og dette til glede for lærarane og elevane. No ynskjer rektoren å sjå på moglegheita til å ta med seg leiken inn i 2. klasse også. Dette er gode nyheiter, meiner professor Ingunn Størksen, som har vore med å utvikla lekbasert læring, som svært mange skular no nyttar. Høyr denne podkasten-episoden om lekbasert læring i skulen – og korleis leiken kan få ein meir naturleg plass i 1. klassingane sin kvardag.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:
- Korleis bør dette første året på skulen vere?
- Kombinasjonen av lekbasert læring, frileik og uteskule
- Teorien om lekbasert læring og forskinga som ligg bak
- Kor viktig leik er for born
- Leiken gjev rom for læring
Les meir:
- Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat (uis.no)
- Bok: Lekbasert læring (uis.no)
- Nettsiden til lekbasert læring (lekbasert.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Kunnskapssenter for utdanning står bak prosjektet «Forskning i bruk» og arrangerte tidligere i sommer seminar i både Oslo og Stavanger om dette temaet. Hva innebærer det å utvikle et felles forskningsbasert kunnskapsgrunnlag? Hvordan kan skoler og barnehager effektivt arbeide mot dette målet? Dette var problemstillinger som sto sentralt på seminarene, og som blir diskutert videre i denne podkasten. Samtalen foregår på engelsk.
Deltakere:
Mark Rickinson, forsker og leder for forskningsprosjektet QURE ved Monash University i Australia
Camilla Gramstad Hagevold, offentlig sektor ph.d.-stipendiat, Stavanger kommune.
Programleder: Elaine Munthe, professor og senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Professor Sarah Hean talks to Megi Xhumari, social worker in Bethany Social Services, Albania and PhD candidate (University of Tirana), Albania. They discuss foster care as an innovative service in the Albania context and issues of reunification of children with birth families when taken from institutional into foster care.
Professor Sarah Hean snakker med Megi Xhumari, sosialarbeider i Bethany Social Services, Albania og doktorgradskandidat ved Universitetet i Tirana, Albania. De diskuterer fosteromsorg som en innovativ tjeneste i den albanske konteksten og problemstillinger knyttet til gjenforening av barn med biologiske familier når de blir tatt fra institusjonell omsorg til fosterhjem.
EXTRA READING
- Xhumari, M. and Parker, J. (2025) Chapter 6: Reunification of children taken from institutional into foster care in Albania in Moving care contexts: separation, reunification and families´ wellbeing Editors: Sarah Hean; Vanessa Heaslip, Jonathan Parker, Pravin Tembjerg: New York: Palgrave MacMillan
- CA21143 – Transnational Family Dynamics in Europe (TraFaDy).https://www.cost.eu/actions/CA21143/
- Interview with Megi Xhumari, Program Coordinator, Bethany Social Services Albania.I had so much hope.https://bethany.org/resources/i-had-so-much-hope
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Megi Xhumari, Program Coordinator, Bethany Social Services, Albania and University of Tirana, Albania
Sarah Hean, Professor, University of Stavanger
Editor:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Kva form for læring finst det i barnehagane i dag? Har alle barnehagane eit fast opplegg med aktivitetar for 5-åringane? Kva går faktisk «lekbasert læring» ut på? Og kva erfaringar har barnehagar og skular som har nytta seg av dette opplegget? Desse spørsmåla stiller programleiar Maria Gilje Strand til professor Ingunn Størksen, førstelektor Svanaug Lunde og barnehage-styrar Irene Paulsen Salte i denne podkast-episoden. Sistnemnde har nytta Lekbasert læring i eigen barnehage, og kan fortelje om nøgde og glade born og vaksne. Men dersom opplegget ser ut til å fungere for mange, kvifor er det då framleis nokre som er kritiske til Lekbasert læring? Og kan det seiast at det er rom for både leik og læring i barnehagen? Vi tar pulsen på dette viktige temaet i denne episoden som handlar om både leik og læring i barnehagen.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:
- Kva er «lekbasert læring»?
- Teorien om lekbasert læring og forskinga som ligg bak
- Kor viktig leik er for born
- Leiken gjev rom for læring
- Kva opplegg har barnehagane for 5-åringane?
- Kva seier Rammeplanen om dette siste året i barnehagen?
Les meir:
- Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat (uis.no)
- Bok: Lekbasert læring (uis.no)
- Nettsiden til lekbasert læring (lekbasert.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
Tre masterstudenter i spesialpedagogikk diskuterer mangfoldets betydning for vilkår for deltakelse og læring. Hvilke konsekvenser får det å ikke «passe inn»? Og hvordan passer dette inn i diskurser om sosial rettferdighet?
Referanse: Connell, R. (2012). Just Education. Journal of Education Policy, 27(5), 681-683.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
I denne episoden av Kompetansepodden snakker tre masterstudenter i spesialpedagogikk om hvordan begrepene mangfold og deltakelse bidrar til å gi mening til begrepet inkludering. Hvordan kan vi forstå mangfold, og hvorfor er måten vi forstår begrepet så viktig?
Referanse: Hart, S., & Drummond, J. (2014). Learning Without Limits: Constructing a Pedagogy Free from Determinist Beliefs about Ability. In L. Florian (Ed.), The Sage Handbook of Special Education (2 ed., Vol. 2, pp. 439-458). SAGE.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
In the fourth episode, Shibl Gill talks about key functional materials for the green shift, such as metal organic frameworks, battery materials and hydrogen storage materials with four scientist based at the University of Stavanger. Associate professors Olena Zavorotynska, Sachin Chavan and Jelena Popovic-Neuber as well as Postdoc Sofia Bercha answer questions such as: What is a functional material? how do you design it? how do you know what it can do? what is the long-term strategy in materials science to tackle one of the biggest modern issues, the climate crisis.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
In the heart of the bustling scientific hub at the ISIS Neutron and Muon source in Oxfordshire at the Rutherford Appleton research lab in the UK. Shibl talks to Dr. Kirill Nemkovskiy, Dr. Jacob Wilkins, Dr. Gøran Nielsen and Dr. David Voneshen, instrument and computational scientists about neutron instrumentation and developments in the field. He also speaks with a student, Polly Mitchell, interning at the lab about her motivations and experiences. They talk about their motivation to do science and how do they found out what they like to do the most.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab).
I denne andre episoden av «søskenrelasoner i møte med barnevernet», får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland forklarer teorier om sosial støtte, som bakgrunn for å informere de mønster de fant i studien om kvaliteter på søskenrelasjoner. Videre viser de til de kategorier av kvaliteter på søskenrelasjoner fra tiden i opprinnelige hjem, og hvordan disse relasjonene endres over tid når ungdom i dag bor under barnevernets omsorg.
Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.
Engelsktekst:
In this second episode of “Sibling Relationships in Child Protection,” Sarah Hean and Wenche Hovland explore how theories of social support can help us better understand the qualities of sibling relationships. They explore how sibling relationships change over time, and from when the child lives with their birth families to how these relationships are now when they are in the care of child welfare services.
The episode is based on a study into children´s experiences of sibling relationships. In this study 25 young people between 16 and 23 years, and living under child protection care (e.g. foster homes , instituions or supervised apartments), explored sibling dynamics and the impact on their lives.
Litteratur:
Hovland, W and Hean (2024). Søskenrelasjoner er del av barnets helhetlige omsorgssituasjon i Hovland , W ( red ) Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget.
Gundersen, R. (2017). Søskenplasseringer i fosterhjem: Et kvalitativt studie om fosterforeldres erfaringer av samplassering av søsken. University of Stavanger, Norway. http://hdl.handle.net/11250/2459910
Hovland, W. (2005). Slik ungdom ser det. NTNU.
Hovland, W. (2014). Transittliv i barnevernets regi: Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster. Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet.
Hovland, W., & Hean, S. (2021). The quality and developmental pathways in sibling relationships: A qualitative study of Norwegian children admitted to child welfare service care. Child & Family Social Work. https://doi.org/10.1111/cfs.12838
Hovland, W., & Hean, S. (2023). Exploring the mechanisms explaining the quality of sibling relationships when children are taken into care: A qualitative study of Norwegian children. Child & Family Social Work, 28(4), 980–991. https://doi.org/10.1111/cfs.13018
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
I denne tredje episoden av «Søskenrelasoner i møte med barnevernet», får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland forklarer kompleksiteten i søskenrelasjoner, hvor vanskelige de kan være å predikere relasjonene over tid. Det legges frem to mekanismer som kan påvirke hvordan søskenrelasjoner utvikler seg når et eller flere av barna flyttes i barnevernets regi.
Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.
English:
In this third episode of “Sibling Relationships in Child Protection,” Sarah Hean and Wenche Hovland explain the complexity of sibling relationships, which can be challenging and difficult to predict over time. They present two mechanisms through which sibling relationships develop when one or more children are moved under the auspices of child welfare.
They discuss a research study into children´s experiences of sibling relationships. In this study 25 young people between 16 and 23 years, and living under child protection care (e.g. foster homes , instituions or supervised apartments), explored sibling dynamics and the impact on their lives.
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Litteratur:
Hovland, W and Hean (2024). Søskenrelasjoner er del av barnets helhetlige omsorgssituasjon i Hovland , W ( red ) Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget.
Gundersen, R. (2017). Søskenplasseringer i fosterhjem: Et kvalitativt studie om fosterforeldres erfaringer av samplassering av søsken. University of Stavanger, Norway. http://hdl.handle.net/11250/2459910
Hovland, W. (2005). Slik ungdom ser det. NTNU.
Hovland, W. (2014). Transittliv i barnevernets regi: Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster. Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet.
Hovland, W., & Hean, S. (2021). The quality and developmental pathways in sibling relationships: A qualitative study of Norwegian children admitted to child welfare service care. Child & Family Social Work. https://doi.org/10.1111/cfs.12838
Hovland, W., & Hean, S. (2023). Exploring the mechanisms explaining the quality of sibling relationships when children are taken into care: A qualitative study of Norwegian children. Child & Family Social Work, 28(4), 980–991. https://doi.org/10.1111/cfs.13018
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
I denne første episoden av «søskenrelasjoner i møte med barnevernet», får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland ble motivert og så betydningen av å sette flombelysning på søskenrelasjoner for å forstå hvordan barn og ungdom kan oppleve sine hverdagsliv.
Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.
Engelsk:
In this first episode of “Sibling Relationships in Protection,” we hear Sarah Hean and Wenche Hovland dicussing what motivated them to engage in research on this subject and why they feel these relationships are so important in the everyday lives of children and young people. They discuss a research study into children´s experiences of sibling relationships. In this study 25 young people between 16 and 23 years, and living under child protection care (e.g. foster homes , institutions or supervised apartments), explored sibling dynamics and the impact on their lives.
Litteratur:
Hovland, W and Hean (2024). Søskenrelasjoner er del av barnets helhetlige omsorgssituasjon i Hovland , W ( red ) Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget.
Gundersen, R. (2017). Søskenplasseringer i fosterhjem: Et kvalitativt studie om fosterforeldres erfaringer av samplassering av søsken. University of Stavanger, Norway. http://hdl.handle.net/11250/2459910
Hovland, W. (2005). Slik ungdom ser det. NTNU.
Hovland, W. (2014). Transittliv i barnevernets regi: Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster. Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet.
Hovland, W., & Hean, S. (2021). The quality and developmental pathways in sibling relationships: A qualitative study of Norwegian children admitted to child welfare service care. Child & Family Social Work. https://doi.org/10.1111/cfs.12838
Hovland, W., & Hean, S. (2023). Exploring the mechanisms explaining the quality of sibling relationships when children are taken into care: A qualitative study of Norwegian children. Child & Family Social Work, 28(4), 980–991. https://doi.org/10.1111/cfs.13018
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
The third episode was recorded at the European Conference for Neutron Scattering (2023) at Garching, Germany. Shibl was joined by Joanna Lewis, the science outreach coordinator from the European Spallation source (ESS) and Dr. Rasmus Toft-Peterson, affiliated with the Danish Technical University and working on the BIFROST instrument under development at the ESS. They talk about the status of the construction of the biggest neutron source in Europe, how can we free neutrons and what can we do with them.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
I denne episoden møter vi Eva Hærem og Wenche Hovland som gir en introduksjon til boken Barnevernets undersøkelse, som nå utgis i 4. utgave. Eva Hærem har sammen med Bente Nes Aadnesen hatt ideen til boken. Den har tidligere blitt gitt ut i 3 utgaver. Wenche Hovland har hatt redigeringsansvaret for den 4. utgaven av Barnevernets undersøkelse. Boken har blitt omfattende redigert og supplert med ny forskning om blant annet søskenrelasjoner.
Eva Hærem forteller i denne episoden om hvordan hun og Bente Nes Aadnesen startet arbeidet med boken. Etter flere års undervisning fikk vi en erkjennelse av at vi ga svar på spørsmål som studentene ikke hadde stilt . Vi tenkte det var viktig å nå studentene best mulig og var interessert i å høre deres spørsmål. Studentenes spørsmål ble skrevet ned, kategorisert og ble til kapitteloverskrifter i boken. I tillegg supplerte vi med kapitler som ivaretok de sentrale læringsutbyttebeskrivelsene.
Hærem er sosialpedagog og trekker spesielt frem betydningen at læring er variert aktivitet, læring er modning og læring kan til tider være frustrerende. Å kunne gjøre gode barnevernfaglige vurderinger når en skal jobbe med utsatte barn,unge og deres familier krever kunnskap som er internalisert.
Engelsktekst:
In this episode, we meet Eva Hærem and Wenche Hovland, who introduces the book “The Child Welfare Investigation,” which is now being published in its 4th edition. Eva Hærem, together with Bente Nes Aadnesen, conceived the idea for the book. It has previously been released in 3 editions. Wenche Hovland has been responsible for editing the 4th edition of “The Child Welfare Investigation.” The book has been extensively edited and supplemented with new research, including material on sibling relationships.
Eva Hærem talks about how she and Bente Nes Aadnesen started working on the book. Hærem is a social educator and emphasizes the importance of learning being a varied activity. Learning is a process of maturation and can sometimes be frustrating. But learning and internalising knowledge in the child welfare field is essential for making good child welfare assessments when working with vulnerable children, young people, and their families.
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Litteratursomkanliggemedsomlinktilepisode:
Hovland, W (Eds.). (2024). Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget.
( Boken kommer august 2024 )
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
I denne episoden prater jeg med emneansvarlige, Linda Elisabeth Bjørknes og Erik Paulsen. De jobber begge ved UiS; Institutt for sosialfag og er faglig ansvarlige for det første emnet studenter møter når de starter på en bachelor i barnevern ved UiS. Linda Elisabeth og Erik forklarer kort de tema studentene møter i dette emnet, tema som familien, – barnehagen- og skolen som arena: Her henter emnet kunnskap fra fagområdene psykologi, sosiologi og sosialpedagogikk. De sier også noe om hvor viktige venner er, og hvor betydningsfulle ungdomsårene er for ungdoms identitetsprosjekt.
Engelsktekst:
In this episode, I talk with the coordinators, Linda Elisabeth Bjørknes and Erik Paulsen. They both work at UiS at the Department of Social Studies. They are academically responsible for the first subject/module students encounter when they start a bachelor’s degree in child welfare at UiS. Linda Elisabeth and Erik briefly explain the topics students will be studying in this subject/module and how these play out in family, kindergarten, and school arenas. The module draws on knowledge from the fields of psychology, sociology, and social pedagogy. They also talk about the importance of friends and how significant the teenage years are for youth identity.
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Litteratur som kan ligge med som link til episode:
Bjørknes, L. E. (2018). Sosialpedagogikkens mangfold. Fagbokforl. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020051248004
Kvello, Ø., Hybertsen, I. D., & Ragnheiður Karlsdóttir. (2022). Grunnbok i pedagogisk psykologi: Utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave.). Fagbokforlaget. https://www.nb.no/search?q=oaiid:”oai:nb.bibsys.no:999920226298802202“
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
I denne episoden møter vi leder av Time barnevern, Marie Therese Thesen, som opplevde at en barnehage var veldig misfornøyd med samarbeidet med barnevernstjenesten. De opplevde at barnevernstjenesten sin fremgangsmåte ved en bekymring ødela for barnehagen sin tillitt og samarbeid med familien, og at det ikke var til barnets beste. Styreren ga uttrykk for at de ikke ville sende flere bekymringsmeldinger om det skulle fortsette slik. Thesen bestemte seg, «slik kan vi ikke ha det», og jobbet frem en ny stilling som skulle bedre det tverretatlige samarbeidet i kommunen. I episoden forteller Thesen om effektene hun ser at denne stillingen har hatt både på samarbeidet mellom etatene, samarbeid mellom barnevern og foreldre, samt hvordan de i dag forsøker å sikre at bekymringer som barnehager, skoler og helsestasjon har for konkrete barn kan diskuteres anonymt med nettverkskontakten. Dette for å forsøke å sikre at barnet og familien får rett hjelp, til ett tid, på rett sted.
Engelsktekst:
In this episode, we meet the head of Time Child Welfare, Marie Therese Thesen, who experienced a kindergarten being very dissatisfied with their cooperation with the child welfare service. They felt that the child welfare service’s approach to a concern damaged the kindergarten’s trust and cooperation with the family, and that it was not in the child’s best interest. The director expressed that they would not send any more concern reports if things continued in this manner. Thesen decided, “we can’t have it like this,” and worked to create a new position aimed at improving interdisciplinary cooperation in the municipality. In the episode, Thesen talks about the effects she sees this position has had on cooperation between agencies, cooperation between child welfare and parents, and how they are currently trying to ensure that concerns kindergartens, schools, and health stations have about specific children can be discussed anonymously with a network contact. This is to try to ensure that the child and family receive the right help, at the right time, in the right place.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
In the first episode, Shibl Gill discusses computationalmethods for materials sciences with Dr. Espen Sagvolden and Dr. Edoardo Fertitta from SINTEF in Oslo. Finding out how close are we from simulating all materials properties using quantum mechanics and what is the capacity of current simulation methods to propose new materials that can help us make the green shift.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Må du ta ny utdanning for å få en ny jobb? Kan kompetansen din være nyttig i en helt annen bransje? Hva er egentlig «relevant utdanning»?
I denne episoden diskuterer veilederne omskolering og hva som kan være lurt når man har lyst til å endre beite i karrieren sin.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I desse dagar er det mange 5-6-åringar som vitjar skulen dei skal byrje på i haust. Dei er sjølvsagt spente på kva skulen eigentleg er, og kva det å byrje på skulen faktisk inneber. Men det er ikkje berre borna som skal byrje på skulen til hausten som er spente. Det er mange føresette omkring heile landet som for tida går rundt med sommarfuglar i magen for det som snart skal skje. Korleis bør eigentleg elevar og føresette sitt første møte med skulen vere? Og kva skal til for at dette første møtet vert godt? Kva rolle kan føresette ha med tanke på det som føregår i skulen? Og på kva måte kan dei føresette vere ein ressurs for skulen? Desse spørsmåla med meir er oppe til diskusjon i denne gode og lange podkast-episoden, som handlar om «den gode starten» med programleiar Maria Gilje Strand i samtale med Guttorm Helgøy og André Baraldsnes. Denne episoden kan vere av interesse både for deg som jobbar i skulen, eller for deg som har ein skulestartar i heimen. I denne episoden tek deltakarane seg tid til å verkeleg gå i djupna på temaet, så i denne episoden kan du vente deg ein del engasjement og mange (forhåpentlegvis) kloke tankar kring dette viktige temaet.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:
- Korleis ser den «gode starten» ut?
- Kvifor er det viktig at elevar og føresette sitt første møte med skulen vert eit godt eit?
- Korleis dei føresette kan vere ein ressurs i det førebyggande arbeidet
- Viktigheita av eit godt samarbeid mellom skule-heim
Les meir:
- God start er viktig (uis.no)
- Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart? (uis.no)
- – Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
Podcasten handler om hvordan Lesson study kan brukes til skoleutvikling, hvordan tenkende klasserom skapte interesse på Bø skule og om måter tenkende klasserom endrer institusjonelle normer som kan bidra til mer inkluderende praksis.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
I denne episoden av Kompetansepodden er tre masterstudenter i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger i samtale om dilemmaer knyttet til praktisk tilrettelegging av likeverdige vilkår for deltakelse for alle, og de diskuterer betydningen av verdigrunnlaget i personalet i den pedagogiske praksisen.
Samtalen sentreres delvis rundt: Florian, L., Black-Hawkins, K., & Rouse, M. (2017). Achievement and Inclusion in Schools (2nd ed.). Routledge, og Hart, S., & Drummond, J. (2014). Learning Without Limits: Constructing a Pedagogy Free from Determinist Beliefs about Ability. In L. Florian (Ed.), The Sage Handbook of Special Education (2 ed., Vol. 2, pp. 439-458). SAGE.
Diktet som leses: «Eg kan», av Ingvar Moe.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I samtale med professor Terje Ogden fra NUBU og professor Edvin Bru fra Læringsmiljøsenteret ved UiS, reflekterer førsteamanuensis Kjersti B. Tharaldsen over tiltaket ROBUST etter endt gjennomføring på ungdomstrinnet. Hvor langt har vi kommet, hvile erfaringer har vi gjort, og hva er egentlig behovet for sosial og emosjonell kompetanse blant ansatte og elever i skolen? Disse, og flere, spørsmål besvares i denne episoden.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
Statistikk handler om beskrive grupper av mennesker og hendelser med tall. Hjernen, derimot, fungerer på en annen måte. Jo Røislien snakker med sosiolog og humorist Harald Eia om hvordan vi mennesker er mer opptatt av andre mennesker enn vi er av tall og statistikk. Ekspertpanelet forklarer hvorfor statistikk er så vanskelig å forstå, og kommer med sine beste statistikklæringstips.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Episoden retter søkelyset mot saksbehandling I barnevernstjenesten, og spesielt på den første fasen: Meldingsfasen. Professor i barnevernsrett Julia Köhler-Olsen fra OsloMet er i samtale med Wenche Hovland, der de sammen forsøker å konkludere ut fra juridiske rammer og barnevernsfaglige vurderinger, om en melding går til undersøkelse.
Eng.: This episode explores case management in the child welfare service. It focuses especially on the first phase: the notification phase.
Professor of Child Protection Law Julia Köhler-Olsen from OsloMet talks with Associate Professor Wenche Hovland from University of Stavanger about the legal frameworks guiding this phase and decisions about whether cases should be investigated further:
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Julie Köhler-Olsen, Professor i barnevernsrett ved OsloMet
Wenche Hovland Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Til videre lesing:
Bunkholdt og Kvaran ( 2023 ): Kunnskap og kompetanse i barnevernsarbeid, Gyldendal
Aadnesen og Hærem ( 2024 ): Saksbehandling i barnevernet, Universitetsforlaget
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
Statistikk handler om å analysere tall for å avdekke hvordan verden henger sammen. Men hva gjør vi når tallmengdene blir så enorme, og de mulige sammenhengene så mange, at tradisjonelle framgangsmåter ikke lenger fungerer? Jo Røislien snakker med KI-ekspert Inga Strümke om høytsvevende korrelasjoner og mangedimensjonale rom, kinderegg og fulle fugler. Ekspertpanelet beskriver forskjellen på tradisjonell statistisk analyse og moderne maskinlæring.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Selv om det å avdekke om det er en sammenheng mellom to – og bare to – fenomener i verden eller ikke, er en av hjørnesteinene i statistisk analyse, er verden gjerne ikke så enkel. Jo Røislien snakker med kjemiker og vitenskapsformidler Aleksander Sandtorv om å kose seg på kjemilaben, opera, og om det å studere sammenhengen mellom mange ting på en gang. Ekspertpanelet forklarer statistiske modeller og regresjonsanalyse.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Hvorfor byttet Tolletaten ut sin egen etatsutdanning med en bachelorgrad? Hvilke konsekvenser har dette for morgendagens tollere? Underdirektør og leder for Tolletatens kompetanseseksjon, Kai Sølve Urke, svarer blant annet på dette i denne episoden av Rød/Grønn-sone.
Er du interessert i å vite mer om tollstudentene? Sjekk ut linjeforeningen BaTo sin nettside http://bato-uis.no
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
Livsmeistring i skulen var eit heitt tema då «folkehelse og livsmeistring» vart lansert som eit tverrfagleg tema i skulen, men no kan det verke som om debatten har stilna noko. Korleis er stoda i skulen no når ein har hatt dette temaet på timeplanen ei stund? Og kva legg ein eigentleg i omgrepet «livsmeistring» i skulesamanheng, og korleis er det implementert i skulen? Dette skal ein prøve å finne ut i forskingsprosjektet LIFE, som nyleg har starta opp. Leiarane av prosjektet Hildegunn Fandrem og Geir Skeie diskuterer temaet livsmeistring saman i podkast-studio i ein episode leia av programleiar Maria Gilje Strand.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:
- Kva legg ein i omgrepet livsmeistring i skulesamanheng?
- Korleis er dette tverrfaglege temaet implementert i skulen?
- Om forskingsprosjektet LIFE, og kva ein skal forske på i dette prosjektet
- Har debatten rundt livsmeistring stilna noko?
Les meir:
- Livsmestring på timeplanen – hvordan har det gått? (uis.no)
- Folkehelse og livsmestring (utdanningsdirektoratet.no)
- Livsmestring er blitt tverrfaglig tema i skolen (youtube.com)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
I denne episoden av Kompetansepodden får du høre tre masterstudenter i spesialpedagogikk ved UiS i samtale om utvikling av inkluderende praksiser og hvordan dette skaper utfordringer i praksis. Samtalen handler om utfordringer i møtet med mangfoldet i barnegruppen og om betydningen av deltakelse i den sammenhengen, samt om betydningen av samarbeidet og felles forståelse i lærerstaben. Diktet som leses i starten er fra Jan-Magnus Bruheim, fra boka «Doggmorgen og andre barnerim». Noregs boklag (1977).
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
Verden er full av usikkerhet, og svaret på enhver statistisk analyse av tall vil derfor også ha usikkerhet bakt inn i seg. Jo Røislien snakker med psykolog og forskningsfinansiør Jan-Ole Hesselberg om pizza og powerposing og hvor galt det kan gå når man fisker rundt i tallene på leting etter noe spennende. Ekspertpanelet forsøker å forklare statistikkens kanskje mest brukte og misbrukte tall: p-verdien.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
James Goldwater is a software engineer and holds a B.A. in Natural Sciences from Cambridge University. He works as an Engineering Manager at Cegal AS, Norway, currently in Geoscience Software Products. Beyond his career, James is involved in acting in, and directing theatre plays.
“Who the hell owns data being output by ChatGPT?”
This episode seeks to explore the questions regarding Data Ownership. James and Daniel dive into a conversation about where the data used for AI models, such as ChatGPT, comes from and who owns the data generated by them. They touch on subjects of history, ethical implications and dilemmas of using AI models for school work, and a future with general artificial intelligence.
You can read more about James on Cegal’s website here. James’ most recent apperance in theatre is in Bats, produced by UiS’s very own Dr. Lisa Watson.
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Når vi studerer ulike fenomener i verden med tall, er det sjelden vi har mulighet til å undersøke alt og alle. Det får nødvendigvis konsekvenser. Jo Røislien snakker med samfunnsforsker Johannes Berg om meningsmålinger, spørreundersøkelser og usikkerhet, og utfordringene som oppstår når vi lar noen representere alle. Ekspertpanelet forklarer forskjellen på populasjon og utvalg.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
De aller fleste studenter kjenner på karakterpress fra tid til annen. Men hvor kommer det fra, og er det egentlig så viktig hvilke karakterer du får?
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
In this episode we have with us Jean Thierry and Tobias Gregory from the organisation “Almen Modstand” which was formed in response to the 2018 so-called ghetto law that put strict requirements on the Danish General Housing sector. There are about half a million general housing homes in Denmark (app. 20% of total housing stock). What characterizes this sector is that it is open to all, not only low-income people. These homes are by right organized in associations democratically controlled by the residents themselves and no profit can be extracted. The rent is therefore also usually lower than in the private housing market. About 25% of the homes can be used by municipalities to house low-income families, refugees, people with disabilities and so forth. With the introduction of the “ghetto” law in 2018, the government put strict and arbitrary requirements on educational level, ethnic/national origin, income levels, etc for residents. If a general housing association or neighborhood does not live up to the requirements stipulated in the law, the association is put on the so-called ghetto list. If an association remains on the list for a number of years, the association can be forced to evict residents, sell off homes to private investors or even forced to demolish homes in order to get off the list again. Almen Modstand was formed to resist the law, organize residents, and expose its racist and capitalist logics.
You can read more via these links:
- You can read more via these links:
- Learn more about Almen Modstand: www.almenmodstand.dk
- Read more about the litigation case against the Danish Ministry of Transport and Housing by the residents of Mjølnerparken: https://www.justiceinitiative.org/litigation/tenants-of-mjolnerparken-v-danish-ministry-of-transport-and-housing
- Other resources:
- https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/jun/27/denmark-ghetto-law-eviction-non-western-residents-housing-estates
- https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0308518X221141427
- https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/09697764231165202
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Vi fortsetter å snakke om skriving på første trinn! Hva kjennetegner en skriveoppgave som er meningsfull, og som er tilpasset elever på ulike nivå? Hvilke muligheter ligger i skolehverdagen for gode skriveoppgaver? Og hvordan kan du best støtte elevene der de er i sin skriveutvikling? Hør ph.d.-stipendiat Aline Alves-Wold og professor Oddny Judith Solheim i samtale med Elisabeth Rongved.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Hva er egentlig kunstig intelligens? Hvordan forandrer det høyere utdanning? Og har det mye å si for hva slags jobb man kan få i fremtiden? I denne episoden snakker vi med instituttleder Tom Ryen om hva KI er, og hvorfor det er viktig for studentene våre.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
I denne episoden av Kompetansepodden er tre masterstudenter i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger i samtale om utfordringer knyttet til visjonen om en skole for alle og tilrettelegging av den enkeltes mulighet til å kunne bidra til læringsfellesskapet, samt betydningen av kommunikasjon og samarbeid i den sammenhengen. Samtalen sentreres delvis rundt: Hart, S., & Drummond, J. (2014). Learning Without Limits: Constructing a Pedagogy Free from Determinist Beliefs about Ability. I L. Florian (Red.), The Sage Handbook of Special Education (2 ed., Vol. 2, s. 439-458). SAGE
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)
I denne episoden av Kompetansepodden får du høre tre masterstudenter i spesialpedagogikk i samtale om hvordan pedagogers holdninger og verdier, samt deres syn på læring, er med på å påvirke utvikling av pedagogiske praksiser som bygger ned skillelinjer mellom barn og unge. Det diskuteres videre hvordan praktiske rammer kan skape utfordringer og begrensninger for dette arbeidet.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).
De fleste skolestartene begynner faktisk ikke på skolen først, men på skolefritidsordningen (SFO). I dag er det mange barn fra 1-4. klasse som tilbringer flere timer på SFO hver eneste dag, både før og etter skolen. SFO kan derfor sies å være en særs viktig arena i barnas liv, både når det kommer til å fremme helse, trivsel og læring, men også for å sørge for at barn har det trygt og godt. Men hvordan kan man tenke «trygt og godt» på SFO, og hvordan kan de ansatte jobbe for å forebygge at det skjer ting som ikke er greit for barna – som mobbing? Disse spørsmålene forsøker Ida Risanger Sjursø og Kari Gusfre å svare på i denne podkast-episoden, ledet av programleder Maria Gilje Strand
Aktuelle tema som blir drøftet i podkasten:
- Hva betyr «trygt og godt» på SFO?
- Hvordan forebygge mobbing på SFO?
- SFO som en arena for å fremme helse, trivsel og læring
- Viktigheten av samarbeid mellom SFO og skoledelen
- Foreldrenes rolle i å forebygge mobbing
Les mer:
- Om skolefritidspedagogikk – bachelor (uis.no)
- Trygt og godt miljø i barnehage, skole og SFO (uis.no)
- Mobbing – ressursside (uis.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I denne episoden av podkasten Oppsummert kunnskap diskuterer barnehageforskere fra de tre nordiske landene Sverige, Danmark og Norge de siste trendene innen barnehageforskning i Skandinavia, basert på den siste utgaven av NB-ECEC-rapporten.
NB-ECEC (Nordic Base of Early Childhood Education and Care) | Universitetet i Stavanger (uis.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
With the upcoming Womens Day on the 8 March, we focus in this podcast on female representation in traditionally male dominated arenas. However, our discussion is equally relevant in female dominated environments where male diversity is a must and many others where diversity of any kind is essential in maximising effectiveness and innovation. Norske Shell and NATO’s Joint Warfare Centre are well known employers here in Stavanger. Being linked to the oil/energy industry and NATO/military, these are both organisations that have been traditionally male dominated. But, in what ways can diversity, and, more specifically gender diversity, positively impact these organisations? What risks are posed by a lack of gender diversity? What can we learn from each other about how to tackle this, and, importantly, are we seeing and stimulating changes both in mindset and in concrete actions? In this podcast Sarah Denieul from the Joint Warfare Centre and Mark Wildon from Norske Shell talk with Sarah Hean, University of Stavanger about strategies and challenges to achieve gender diversity. They question whether an organisation becomes a “self licking lollipop” if a gender perspective is not brought to the table. In other words, that without diversity, organisations are in danger of following an unchallenged and stagnant path with no purpose or benefit other than to sustain the status quo.
Med den kommende Kvinnedagen den 8. mars, fokuserer vi i denne podcasten på kvinnelig representasjon i tradisjonelt mannsdominerte områder. Likevel er vår diskusjon like relevant i kvinnedominerte miljøer der mangfold av menn er nødvendig, samt i mange andre sammenhenger der mangfold av enhver art er essensielt for å maksimere effektivitet og innovasjon. Norske Shell og NATO’s Joint Warfare Centre er velkjente arbeidsgivere her i Stavanger. Som tilknyttet olje-/energibransjen og NATO/militæret, er begge organisasjonene tradisjonelt dominert av menn. Men på hvilken måte kan mangfold, og spesielt kjønnsmangfold, positivt påvirke disse organisasjonene? Hvilke risikoer bringes med seg av mangel på kjønnsmangfold? Hva kan vi lære av hverandre når det gjelder å takle dette, og, viktigere, ser vi og stimulerer endringer både i tankegang og konkrete handlinger? I denne podcasten snakker Sarah Denieul fra Joint Warfare Centre og Mark Wildon fra Norske Shell med Sarah Hean fra Universitetet i Stavanger om strategier og utfordringer for å oppnå kjønnsmangfold. De stiller spørsmål ved om en organisasjon blir en “selvsmurt sukkertøy” hvis et kjønnsperspektiv ikke tas med i diskusjonen. Med andre ord, at uten mangfold er organisasjoner i fare for å følge en ukontroversiell og stillestående vei uten annet formål eller fordel enn å opprettholde status quo.
EXTRA READING
- Jente I Teknologi
- https://www-uis-no.ezproxy.uis.no/nb/teknologiaften
- https://www.shell.no/presserom/nyhetsoversikt-artikler-og-nyhetsarkiv/2021/jenter-og-teknologi.html
- https://www.ntnu.no/web/jfp/jfp
- Til Topps
- https://www.uis.no/nb/forskning/hvilke-tiltak-kan-fa-kvinner-til-toppen-av-en-akademisk-karriere
- Women in STEM.
- https://www.stemwomen.com/women-in-stem-statistics-progress-and-challenges
- https://stemeducationjournal.springeropen.com/articles/10.1186/s40594-023-00411-0
- Gender perspective at the JWC/NATO
- https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_64099.htm#:~:text=NATO%20highly%20values%20inclusion%20and,%2C%20backgrounds%2C%20experiences%20and%20cultures
- https://www.jwc.nato.int/application/files/9116/3280/8728/issue37_08.pdf
- https://www.jwc.nato.int/application/files/6816/7092/8474/BenteSleppenInt_2022.pdf
- https://www.jwc.nato.int/application/files/9116/3280/8728/issue37_08.pdf
- jwc.nato.int/application/files/7216/6067/2972/31-Gender_Perspective_at_the_JWC.pdf
- https://www.jwc.nato.int/newsroom/warfare-development-focus/interview-squadron-leader-diana-bird-gender-perspective-nato-operational-level
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Sarah Denieul, Gender lead, The Joint Warfare Centre, Stavanger
Mark Wildon, Chair, Norske Shell
Sarah Hean, Professor, University of Stavanger
Editor:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Mange lærere vil legge til rette for mer lek i skrivingen de første skoleårene. Hør Aline Alves-Wold fortelle om hvordan du kan la elevene leke samtidig som de skriver og lærer!
Med stipendiat Aline Alves-Wold, professor Oddny Judith Solheim og programleder Elisabeth Rongved.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
In this episode, we are joined by Aili Keskitalo from Amnesty International and former president of the Sámì Parliament in Norway and PhD fellow at the University of Stavanger Cecilie Larsen to talk about green colonialism and the South Sámì struggles against the Norwegian government’s wind farm concessions around Fosen in central Norway. In 2010 the Norwegian state granted permission to build several large-scale wind farms on the Sámi ancestral lands of Fosen that are vital for Sámi reindeer herding and hence a vital part of South Sámi culture. The Fosen case, is the latest manifestation of continuous discrimination against indigenous people in Norway. The Supreme Court ruled against the Norwegian State in 2021, yet the farms are still in operation. While a few concessions have been made, the Norwegian state goes to great lengths to ignore the supreme court ruling despite massive Sámì protests and mobilization. With Cecilie and Aili, we discuss the relationship between the Norwegian state and indigenous communities, and how the pursuit of green growth leads to further appropriation of Sámi lands and attack on Sámi culture.
See these links if you are interested in reading more about the Fosen case:
Norwegian National Human Rights Institution assessment of supreme court ruling
Wind Energy on Trial in Saepmie: Epistemic Controversies and Strategic Ignorance in Norway’s Green Energy Transition
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Tolletatens samfunnsoppdrag er å overvåke strømmen av grensekryssende vareførsel. En viktig del av oppdraget er å hindre at falske varer spres i markedet. Hvilke konsekvenser kan falske varer få for offentlige og private aktører og hvordan jobber tolletaten for å forebygge disse?
https://velgekte.no/
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Det å starte med en ide om hvordan verden henger sammen, og så bruke tall for å teste denne ideen, er en kraftig framgangsmåte for å avdekke hvordan verden henger sammen. Jo Røislien snakker med sykepleier og journalist Ingeborg Senneset om det fysiske ubehaget i det å ta feil, elefanter på syre, og om å endre mening når ny informasjon kommer til. Ekspertpanelet forklarer hva hypotesetesting er.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
En statistisk sammenheng mellom to fenomener betyr ikke automatisk at det er årsak og virkning involvert. Jo Røislien snakker med molekylærbiolog og forskningsjournalist Eldrid Borgan om vin og helse og digitale hjelpemidler, om forskjellen på sammenheng og årsakssammenheng, og hvorfor vitenskapelige eksperimenter er så viktige. Ekspertpanelet forklarer forskjellen på korrelasjon og kausalitet.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Å avgjøre om det virkelig er en sammenheng mellom to tallstørrelser eller ikke er en av hjørnesteinene i statistisk analyse. Jo Røislien snakker med lege og fagformidler Astrid Nylander Almaas om viktigheten av statistikk og kunnskap om grupper – men samtidig stå ansikt til ansikt med pasienter og enkeltindivider i hverdagen. Ekspertpanelet forklarer bivariat analyse og statistiske tester.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Hvordan bør man gå fram når man skal beskrive verden med tall? Hva er gode måter å oppsummere tall på, og hva er mindre gode måter? Jo Røislien snakker med fysiker og vitenskapsformidler Andreas Wahl om lønn, kulhet og verdien av et kritisk blikk på hvor tallene kommer fra og hvordan de presenteres. Ekspertpanelet forklarer univariat analyse og beskrivende statistikk.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Hvordan går du helt konkret frem, hvis du ønsker å begynne med mer samarbeidslæring i klassen din? Lærere Margrethe Hauge og Janeth Lye Kleppa deler sine praktiske erfaringer, og professor Oddny Judith Solheim forteller hvordan samarbeidslæring hører sammen med elevmedvirkning. Programleder Elisabeth Rongved.
https://www.jaerskulen.no/aktuelt/samarbeidslaring-i-fokus-i-time.116508.aspx
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
This episode introduces several themes surrounding justice. In this first attempt, we have gathered the brilliant scholars Liv Sunnercrantz and Andy Lautrup to discuss environmental justice, social justice, and spatial justice in the Nordic Region. We think about the relationship between the practical and the theoretical, positionality, and the multiple and complex ways that justice can be conceived and who conceives it. We also delve into the Nordic Region and the surrounding discourses of goodness as explicitly Scandinavian. Furthermore, the conversation reflects on whether justice is a useful tool for criticizing systemic wrongdoings or if justice is an inherent part of a structure producing injustices, thus being unproductive for facilitating change.
https://www.uis.no/en/research/social-and-spatial-justice (Åpnes i nytt vindu)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Elevene blir ofte bedt om å samarbeide, men det er ikke alltid det er vellykket. I Time kommune har lærerne jobbet systematisk med samarbeidslæring. De har fått nye metoder og noen skikkelige aha-opplevelsen. I denne episoden forteller tredjeklasselærerne Janeth Lima Kleppe og Margrethe Hauge hva samarbeidslæring er, og hvordan både elevene og lærerne opplever denne måte å jobbe på. Professor Oddny Judith Solheim gir innsikter om gruppearbeid som du kanskje ikke har tenkt over. Programleder er Elisabeth Rongved
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Kva rolle har skulerådgjevaren i skulen i dag? Og kva rolle bør han få i framtida? Dette er to store spørsmål som skulerådgjevar Liv Synnøve Gilje Hofgaard og forskar Ida Holth Mathiesen prøver å svare på i denne podkasten. I tillegg tek skulerådgjevar Liv oss igjennom ein typisk dag som skulerådgjevar og kva dilemma ho kan hamne i. Podkasten vert leia av programleiar Maria Gilje Strand.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:
- Kva gjer ein skulerådgjevar?
- Korleis er rådgjevarrolla organisert i skulen i dag?
- Kan kven som helst vere skulerådgjevar?
Kva kan skulerådgjevaren ha å seie for elevane?
Les meir:
-
– Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve (forskning.no)
-
Ny doktoravhandling om rådgivernes balansekunst (veilederforum.no)
-
«Da går jeg hjem og googler det i stedet» – Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere (utdanningsforskning.no)
-
Hvordan forstår lærerne deres oppgave med karrierelæring i ungdomsskolen? (usn.no)
-
– Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere (uis.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu
Podcast 5 focuses on making these games and exercises useful. Once you have developed a creative space, divergent skills, and used these to play creative textual games, the question often arises of how to integrate this into other projects and activities. Podcast 5 answers that question, focusing on the drafting stage of projects. Some of the practical techniques include brainstorming, remediating ideas, freewriting, and juxtaposition.
Article on using the games in a Norwegian high school: https://papers.academic-conferences.org/index.php/ecgbl/article/view/1385
Dylan Thomas Dominoes, an advanced game using some of these concepts: http://www8.uis.no/fag/DigitalGamesForReadingLiterature/www/docs/
Metaphor Mapping, an interface for exploring texts using these ideas: https://www.allencjones.com/metaphor-mapping.html
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
The previous podcast focused on creative writing games for building both divergent thinking and student engagement in writing and collaboration. Podcast 4 focuses on creative reading games for building divergent thinking. These games help move us toward more directed (convergent) thinking and critical reading. This is key as it allows us to more successfully integrate these skills into our tool kit. Games included in this podcast: Erasure/Blackout, New Ending, Replacement Poem, Double-Replacement Poem, Story Dice, and The Metaphor Game.
Article on using the games in a Norwegian high school: https://papers.academic-conferences.org/index.php/ecgbl/article/view/1385
Dylan Thomas Dominoes, an advanced game using some of these concepts: http://www8.uis.no/fag/DigitalGamesForReadingLiterature/www/docs/
Metaphor Mapping, an interface for exploring texts using these ideas: https://www.allencjones.com/metaphor-mapping.html
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Hva vil det si å ha god mestringstro? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn?
Nora Østby diskuterer dette viktige temaet sammen med programleder Maria Gilje Strand.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Hva er mestringstro, og hvorfor er det så viktig?
- Hvorfor man bør være «Toro-posen» for noen andre
- Hva kan voksne gjøre for å sørge for at barn har god mestringstro?
- Om det å ta hovedrollen i sitt eget liv
- Skillet mellom selvtillit og selvfølelse
Referanser:
- Westergård, E. (2020). Sammenhengen mellom skoleleders individuelle mestringstro, læreres kollektive mestringstro og elevenes læringsutbytte, I R.M. Sølvik, S.K. Ertsvåg (red.), Ledelse i klasserommet – undervisningskvalitet fra teori til praksis (s.183-198), Cappelen Damm Akademisk.
- Westergård, E. (2023). Betydningen av kollektiv mestringstro i skolen., I P. Roland, L. Hye og M. Øgård (red.) Kapasitetsbygging i barnehage, skole og PPT: Profesjonelle lærende fellesskap, implementering og ledelse (s.197-215), Cappelen Damm Akademisk.
- Salas-Rodrìguez, F. & Lara, S. (2022). Unpacking collective teacher efficacy in primary schools: student achievement and professional development. Educational Research for Policy and Practice. https://doi.org/10.1007/s10671-022-09326-z
- Hvordan påvirker lærernes kollektive mestringstro elevene? (forskning.no)
- Derfor bør vi hjelpe ungdom med å øke sin selvfølelse og mestringstro (forskersonen.no)
- Slik utvikler du en god selvfølelse (psykologisk.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Vi snakker med våre flotte studentassistenter i DDV for å mimre litt over året som har vært og om året som kommer. God jul hilsen alle oss i DDV. Vi høres i januar!
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Hva er egentlig et «robust» barn? Og er det noe vi voksne kan gjøre for at barna våre skal bli mer robuste? Finnes det en oppskrift på hvordan man skaper robuste barn? I denne episoden diskuterer forsker Cecilie Evertsen og psykolog Line Marie Warholm dette viktige og høyaktuelle temaet. Podkasten blir ledet av programleder Maria Gilje Strand.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Hva er et «robust» barn?
- Hvordan kan barn bli mer robuste og hvilken rolle har de voksne rundt barnet i dette?
- Forskjellen mellom å «røffe opp» og «trygge opp» barn
- Hvordan man kan bygge opp kapasitet for robusthet hos barn
- Bør barn tåle å bli ekskludert?
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Både forskere og lærere har latt seg overraske over et enkelt grep som engasjerer elever på alle ferdighetsnivå i tekstene de skal lese på skolen. I denne episoden forteller førsteamanuensis Aslaug Fodstad Gourvennec hva dette handler om. Og vi har en oppfordring til lytterne!
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Christian Balog, an AI scientist, shares his journey and insights into the world of artificial intelligence. He discusses the nuances of search engines as a form of AI, the complexities of artificial general intelligence, and ethical considerations in AI development. Christian also talks about his work at Google, the challenges and opportunities presented by conversational AI like ChatGPT, and the importance of continuous learning and passion in pursuing a career in technology. The conversation offers a blend of personal anecdotes, professional wisdom, and a glimpse into the future of AI.
Transcription can be found here (pdf, open in new window)
Relevans er et ord som stadig dukker opp når vi beskriver hvordan undervisningen – og tekstene – kan være engasjerende. Men hva betyr det at teksten er «relevant», og hvordan kan du som er lærer gjøre tekstene relevante for elevene? Med førsteamanuensis Aslaug Fodstad Gourvennec, universitetslektor Marit Aasen, programleder Elisabeth Rongved.Engasjer-
prosjektets nettside: https://www.uis.no/nb/lesesenteret/forskning/engasjerende-leseundervisning-pa-mellomtrinnet
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
Vi får besøk av Ingebjørg Madland. Hun var med i produksjonen av vår data- og videospillveileder. Hun forteller om hennes erfaringer med spill i undervisningen og kommer med gode råd til deg som vil ta i bruk spill i klasserommet.
Kjøp veilederen her: https://lesesenterets.mystore4.no/products/data–og-videospillveilederen-for-larere-uisddvnettop
Transkripsjon av episoden finnes her (pdf, åpnes i ny fane)
Visste du at UiS har et studentombud? Har du hørt om det, men er usikker på hva hun kan hjelpe deg med, eller når du kan ta kontakt? I denne episoden snakker vi med Maren Anne Kvaløy som forteller om jobben sin som studentombud, og hvordan hun bistår studenter i store og små saker.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
- Lurer du på hvordan det er å studere bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll ved UiS? Møt tollstudentene Mats og Lars som forteller om sitt første semester, og hva de tenker om neste år.
- Er du interessert i å vite mer om tollstudentene? Sjekk ut linjeforeningen BaTo sin nettside http://bato-uis.no
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Marit Aasen har vært lærer i mange år, og møter mange lærere i sin jobb på Lesesenteret. Aslaug Fodstad Gourvennec forsker på litterære samtaler og kan mye om tekstarbeid. Lærere må velge mange tekster i løpet av et skoleår – og det kan være utfordrende i en mangfoldig elevgruppe. Marit og Aslaug gir sine beste råd om hva kjennetegner en god tekst, og hvordan du kan gjøre gode tekstvalg.
- Facebook-gruppa Engasjer: Tekst- og boktips for klasserommet: https://www.facebook.com/groups/engasjerendetekster
- Engasjer-prosjektets nettside: https://www.uis.no/nb/lesesenteret/forskning/engasjerende-leseundervisning-pa-mellomtrinnet
- https://lesesenterets.mystore4.no/products/a-pakke-ut-sprak-og-innhold-i-sakprosatekster
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I denne episoden får vi besøk av 3 lærere fra Austrått skole som har utforsket podkast i undervisningen. De forteller om ulike podkast-prosjekter de har prøvd ut. De kommer også med tips til hvordan man kan ta i bruk podkast som metode i undervisningen.
Har du lyst til å bli med i podkasten eller har forslag til tema? Send en e-post til ddvpod@uis.no. Vi høres!
Automatisk generert transkripsjon av episoden
I denne episoden av Kompetansepodden får du høre lærer Marit Johanne Hodne, rektor Geir Trygve Olsen og UiS-forsker Marianne Sandvik Tveitnes samtale om hvordan vi kan utvikle en mer inkluderende skole. For å svare på spørsmålet, tar de utgangspunkt i hva vil det si å være inkludert. Marit, Geir og Marianne er enig om at det er ikke tilstrekkelig at alle elevene er fysisk tilstede i samme klasserom. Elevene må også få oppleve at de får samarbeide med andre elever og at de virkelig lærer noe. I tillegg trenger alle å føle seg sett og anerkjent av medelever og de voksne i skolen. Utgangspunkt for samtalen er Mariannes artikkel; Inkludering i en mangfoldig skole – fra teori til praksis.
Automatisk generert transkripsjon av episoden
I denne episoden forteller Karianne om hvordan hun har lært å holde igjen! Tilbakemeldingene du gir på elevenes tekster kan inspirere og motivere – eller ta motet fra eleven. I denne episoden får du noen tips om hva du kan gjøre for at tilbakemeldingene skal være med på å bygge lærelyst og engasjement hos elevene.
Bente Rigmor Walgermo og Karianne Megard Grønli møtes til samtale med programleder Elisabeth Rongved.
Engasjer-prosjektets nettside: https://www.uis.no/nb/lesesenteret/forskning/engasjerende-leseundervisning-pa-mellomtrinnet
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
This podcast introduces fun creative writing activities that help develop divergent thinking (creative mind) skills while building collaboration, developing students’ identity as writers, and undoing the myth of genius (only geniuses are truly creative) that gets in the way of creativity, especially in writing. These short activities can also be used as divergent practice while seeming like little more than “fun” creativity, as they more gamified and can be learned easily. Both freewriting and these short games can be a way to develop divergent thinking skills over time before taking on the more significant project of divergent reading games presented in Podcast 4. The games in this podcast include: Nonsense Paragraph, Surrealist Q & A, Conditionals, Problem/Solution with Word Bomb, and Exquisite Corpse.
Article on using the games in a Norwegian high school: https://papers.academic-conferences.org/index.php/ecgbl/article/view/1385
Dylan Thomas Dominoes, an advanced game using some of these concepts: http://www8.uis.no/fag/DigitalGamesForReadingLiterature/www/docs/
Metaphor Mapping, an interface for exploring texts using these ideas: https://www.allencjones.com/metaphor-mapping.html
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
At elevar vert utsett for mobbing av vaksne på skolen, er eit globalt problem. I dei fleste tilfella dreier det seg om lærarar som krenkjer eller mobbar sine eigne elevar. Kvifor gjer dei det? Og kva gjer dette med elevane som opplev å verte mobba eller krenkja av ein vaksen som jobbar på skulen – ein vaksen dei trudde dei kunne stole på? I denne podcast-episoden diskuterer programleiar Maria Gilje Strand temaet «lærarmobbing» med førstelektor Kari Gusfre ved Læringsmiljøsenteret.
Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:
- Kva er «lærarmobbing», og kvifor skjer det?
- Kor «vanleg» er det at elevar vert utsett for krenking eller mobbing av læraren sin?
- Kan leiarstilen til den enkelte lærar ha noko å seie?
- Kvifor det er så viktig å seie ifrå dersom ein ser ein kollega utsetje elevar for mobbing
- Kvifor er det så viktig med god relasjonskvalitet mellom lærar og elev?
- Kan «lærarmobbing» føre til meir mobbing?
Les mer:
-
Voksne som krenker barn på skolen, er et globalt problem (forskning.no)
-
Autoritativ klasseledelse – hva er det? (uis.no)
-
Lærere som mobber elever (utdanningsnytt.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
The second podcast introduces the often misunderstood technique of freewriting as a practical tool for teaching and learning divergent thinking. The podcast introduces a series of freewriting exercises that help us to navigate the movement between divergent and convergent thinking. Games included in this podcast: Open Freewriting, Blind Freewriting, Word Bomb, and Catch Phrase.
Article on using the games in a Norwegian high school: https://papers.academic-conferences.org/index.php/ecgbl/article/view/1385
Dylan Thomas Dominoes, an advanced game using some of these concepts: http://www8.uis.no/fag/DigitalGamesForReadingLiterature/www/docs/
Metaphor Mapping, an interface for exploring texts using these ideas: https://www.allencjones.com/metaphor-mapping.html
You can find a transcription here (pdf, opens in new tab)
Elevmedvirkning er et sentralt begrep, også for å skape motivasjon og mestring.
Hvordan kan det å la elevene ha mer de skulle ha sagt, påvirke engasjementet deres?
LENKER:
Engasjer-prosjektets nettside: https://www.uis.no/nb/lesesenteret/forskning/engasjerende-leseundervisning-pa-mellomtrinnet
Blogg:
Bokstavinnlæringen – er det én ting vi glemmer? https://www.uis.no/nb/lesesenteret/blogg-bokstavinnlaeringen-er-det-en-ting-vi-glemmer
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).
I episoden møter du tre fagpersoner, Anne Birkeland (Nav- leder), Kirsten Olsen (Nav- Rogaland) og Liv Jorunn B. Skippervik (Universitetet i Stavanger) som snakkar om skjønn i NAV frå deira respektive ståstader og perspektiv. Deltakarane reflekterer rundt behovet for og Les mer ...
Forfattarane av boka «hjelpeprosessar og rettsbruk i NAV-kontor» presenterer boka, utgangspunkt for den og trekkjer opp sentrale tema frå boka. Episoden let deg bli kjent med innhaldet i boka og du møter forfattarane i samtale om kva sentrale sider ved Les mer ...
The green transition will be one of the biggest transitions we and future generations will experience in our lifetime. But there are concerns that certain groups might be left behind.This is highly likely if the voices of all groups in Les mer ...
In this episode we hear from Social Work Academics and Social workers from the Yerevan State University in Armenia talking to academics at the University of Stavanger in Norway about the blockade of Nogorno Karabakh, the human tragedy unfolding there Les mer ...
Episoden retter søkelyset mot saksbehandling i barnevernstjenesten, og spesielt på oppstart av en undersøkelse. For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, Les mer ...
Episoden retter søkelyset mot saksbehandling I barnevernstjenesten, og spesielt på kontaktetablering i undersøkelse fasen: For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, Les mer ...
Episoden retter søkelyset mot saksbehandling I barnevernstjenesten, og spesielt på den første fasen: Meldingsfasen. For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, Les mer ...
In this episode of Welfare Talks two international students talk about their experience of studying in Stavanger and their relation to the Norwegian culture. They address barriers that kept them from engaging with Norwegian people and ways how this could Les mer ...
AI Podden får besøk av AI-forskere Kjersti Engan og Øyvind Meinich-Bache fra Universitetet i Stavanger. Kjersti Engan er professor ved institutt for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun mottok sin bachelorgrad i elektroteknikk fra Høgskolen i Bergen Les mer ...
Kunstig intelligens er et enormt kraftig verktøy, men hva er det, og hva i alle dager er ChatGPT? AI Podden får besøk av Dr. Morten Goodwin som forteller oss om kunstig intelligens, maskinlæring, og ChatGPT.Dr. Morten Goodwin er professor ved Les mer ...
Begrepet “barnefattigdom” refererer til situasjonen der barn opplever økonomisk knapphet eller lever i familier med lavinntekt. I Norge defineres barnefattigdom som situasjoner der barn lever i husholdninger med lavinntekt. Dette innebærer at familien har en inntekt som er under relativ inntektsgrense, som fastsettes i forhold til den totale inntektsfordelingen i samfunnet.
I denne episode diskuterer vi en utvidet forståelse av fattigdom, ved å ta i bruk Bourdieus begrepet om sosial, kulturell og økonomisk kapital. Vi ønsker å vise hvordan Bourdieus teori kan bidra til en dypere faglig forståelse av fattigdom som et komplekst sosial fenomen.
Barnefattigdom kan ha negative konsekvenser for barnets livskvalitet og utvikling. Barn som lever i økonomisk vanskelige forhold kan oppleve begrensninger når det gjelder f.eks. utdanning, helse og deltakelse i fritidsaktiviteter.
Norske myndigheter har innført ulike tiltak for å redusere barnefattigdom. Dette inkluderer blant annet økonomiske støtteordninger som barnebidrag, barnetrygd og kontantstøtte. Det gis også tilbud om gratis eller subsidiert barnehageplasser og skolefritidsordning. Videre har det blitt satt i gang tiltak for å styrke foreldres økonomi og arbeidsmuligheter, for eksempel gjennom økt fokus på arbeidsløshetsbekjempelse og å bedre sosiale velferdstiltak. I tillegg er det innført tiltak som ikke er universelle, f.eks. aktivitetskort. Organisasjoner, veldedige institusjoner og frivillige arbeider også for å bidra til å bedre situasjonen for barn i økonomisk vanskelige situasjoner.
Tross disse tiltakene er det fortsatt en utfordring å bekjempe barnefattigdom, og det er en pågående debatt om hvordan man best kan håndtere dette problemet i Norge.
Engelsk:
The term “child poverty” refers to children ´s experiences of economic scarcity. In Norway, this includes children whose families have a joint income below national relative income limit, where income is compared to the total income distribution in Norwegian society.
Child poverty can have negative consequences for the child’s quality of life and development. Children living in financially difficult circumstances may experience many limitations when it comes to education, health and participation in leisure activities.
The Norwegian authorities have introduced various measures to reduce child poverty. This includes financial support through child benefit payments, free or subsidised nursery places and after-school activities. Furthermore, measures have been initiated to strengthen parents’ financial situation through efforts to reduce unemployment and improve social welfare measures. Many public and third sector organisations are involved. But despite these efforts, child poverty remains a challenge, and is the subject of an ongoing debate in Norway about how best to deal with this.
In this episode, Wenche Hovland and Anne Katrin Holman, Associate Professors at the Department of Social Work, at UiS, discuss an expanded understanding of poverty, using Bourdieu’s concepts of social, cultural and economic capital. We want to show how Bourdieu’s thinking can contribute to a deeper professional understanding of poverty as a complex social phenomenon.
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Anne Kathrine Folkman, Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag,UiS
Wenche Hovland Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Til videre lesing:
Hovland (2005) “Slik ungdom ser det” : et innblikk i de unges forståelse av fattigdom og rikdom, Ntnu
Staven. (2021). Sosial kapital og grensedragninger på «vestkantens østkant» – sosial blandingspolitikk i en norsk kontekst. Nordic Journal of Urban Studies, 1(1), 57–73. https://doi.org/10.18261/issn.2703-8866-2021-01-04
Familieråd gir barn, unge og familier mulighet til å selv løse problemer og utfordringer de står i. Metoden gir gode rammer for medvirkning, empowerment og opplevelse av sammenheng. Familieråd er en metode som i hovedsak brukes i barnevernet i Norge. I podcasten snakker vi om metoden og verdigrunnlaget. Vi kommer også innom hvilke muligheter metoden gir, og hvilke hindringer som være til stede.
The Norwegian Family Advice Services give children, young people and families the opportunity to take ownership and resolve their own challenges as makes most sense to them. The service provides a framework for promoting participation, empowerment and connection within the family during vulnerable times. In this podcast, Wenche Hovland from the University of Stavanger talks to Randi Mortveit from the Norwegian Family Advice Services about the values and methods they use. Together they explore the opportunities and challenges we face in this important work.
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Randi Mortveit, randi.mortveit@bufetat.no, Bufetat
Wenche Hovland Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Til videre lesing:
Bufdir : https://www.bufdir.no/barnevern/familierad/ (her finner du også lenker til ulik litteratur)
Christiansen, Øyvin (red): https://www.researchgate.net/publication/273345290_Kunnskapsstatus_om_familierad_Erfaringer_og_effekter
Strandbu, Astridhttps://www.academia.edu/81016974/Barns_deltakelse_og_barneperspektivet_i_familier%C3%A5dsmodellen
Podcaster:
«Buffer» utgitt av Bufdir: https://podcasts.apple.com/no/podcast/barnevernsfaglig-kvalitetssystem-bfk-del-1/id1674643410?i=1000602232235
«Familierådspodden»: https://podcasts.apple.com/no/podcast/familier%C3%A5dspodden/id1533655338
Familievernet har et nasjonalt spisskompetansemiljø for foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse, som blant annet arbeider med å videreutvikle og kvalitetssikre et tilbud til foreldre med barn i fosterhjem eller på institusjon. Heidi Susort og Kristi Jorunn Solheim er to av til sammen fire personer som jobber i dette spisskompetansemiljøet. De vil i denne episoden snakke mer om familievernets tilbud til foreldre etter omsorgsovertakelse.
Å bli fratatt omsorgen for egne barn er utvilsomt svært krevende, og de aller fleste blir sterkt følelsesmessig preget av denne situasjonen. For mange er det vanskelig å oppsøke hjelp etterpå, særlig fra barneverntjenesten har vært medvirkende til at omsorgsovertakelsen har funnet sted. Andre kan kjenne seg handlingslammet, eller mangle kunnskap om hvor de kan søke hjelp.
Familievernet tilbyr hjelp til foreldre etter omsorgsovertakelse, på foreldrenes egne premisser. Det betyr at tilbudet er frivillig, og foreldrene velger selv tema for samtalene. Å etablere, eller styrke samarbeidet med barneverntjenesten er et naturlig tema å snakke om, men familievernet kan ikke samarbeide med barneverntjenesten uten ønske og samtykke fra foreldrene. Samtalene på familievernkontoret handler i stor grad om å bearbeide vanskelige følelser og styrke foreldrenes mestringstro. Andre ganger handler samtalene om å trene på bestemte foreldreferdigheter, med tanke på å styrke relasjonen til barnet. Noen familievernkontor tilbyr i tillegg gruppetilbud for foreldre etter omsorgsovertakelse, hvor foreldrene får mulighet til å møte andre i samme situasjon.
Family Welfare Services in Norway aim to provide high quality support to parents whose children have been taken into care, and then homed with foster parents or in children´s homes. Heidi Susort and Kristi Jorunn Solheim are two of a team of four people here in Stavanger who work in this challenging environment. In this episode, they talk with Wenche Hovland from the Department of Social Work at UiS about how family welfare service support parents during this time.
Having one ´s children removed from your care is emotionally traumatic for most parents. Many find it difficult to seek the help they need to handle this, especially from the child welfare services who removed their children in the first place. Many feel paralysed by their lack knowledge of where to seek help.
Family Welfare services provides this help. They do so on the parents’ own terms. This means the parents engage with the service on a voluntary basis, and they choose the themes they would like to discuss. Establishing or strengthening cooperation with child welfare services is often one of these themes. Family welfare services may help them build this cooperation but this is always at the parents’ request and with their consent.
Further, parents can talk to Family Welfare offices about processing the difficult feelings they are experiencing and strengthening their resilience and ability to cope with their situation. Training, in parenting skills for instance, and peer support through opportunities to meet other parents in the same situation, may also be provided
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Kristi J Solheim kristi.j.solheim@bufetat.no
Heidi Susort heidi.susort@bufetat.no
Wenche Hovland Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Til videre lesing:
https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/barnevernsforeldre_oppfolging_av_foreldre_med_barn_i_fosterhjem_og_barnevernsinstitusjon/
https://www.fhi.no/contentassets/20b00d8f121a429695641bf0494dad02/foreldreoppfolging-i-familievernet-etter-omsorgsovertakelse-rapport-2023.pdf
Ellingsen. I.T. (2010). Oppfølging etter omsorgsovertakelse-Utfordringer og muligheter. I Modernisering i barnevernet: ideologi, kontekst og kompetanse. Universitetsforlaget
Anne-Malin Granerud, Ellen Syrstad & Eli Wenche Nikolaisen Andersen (2021). Etter fylkesnemnda – hva med foreldrene? Oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse – ansvar og rollefordeling. Fontene forskning, 14(1) 61-66 2022
Otterlei, M. (2022). Perspektiver på omsorgsovertakelser: En kvalitativ studie av foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelsesprosesser med tilknyttede problemområder: (PhD thesis UiS 2022, no. 661)
Hvordan er det å være ute i praksis? I denne episoden diskuterer veilederne ulike sider ved å være i praksis, og perspektiver det kan være nyttig å ha i bakhodet når man skal være student på en arbeidsplass.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Hva er egentlig arbeidslivsrelevans? Hvem bestemmer hva det er? I denne episoden diskuterer veilederne hva som ligger i begrepet arbeidslivsrelevans, og hvordan du sikrer deg arbeidslivsrelevante ferdigheter i løpet av studietiden.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Til høsten er det mange barn som skal starte i barnehagen eller på skolen for aller første gang. Men det er ikke bare barna som skal over i denne nye fasen av livet – foreldre skal også møte denne store overgangen på best mulig måte. Hvordan ser denne oppstarten egentlig ut? Og hva kan man forvente av barnehagen eller skolen? Og hva kan du som forelder gjøre for å lette overgangen for barnet?
Hør Cecilie Evertsen og Svanaug Lunde ved Læringsmiljøsenteret diskutere temaet barnehage- og skolestart i denne podkasten. Her kan du som er forelder til et barn som skal starte i barnehagen eller på skolen få tips og råd. Episoden blir ledet av programleder Maria Gilje Strand. Dette er siste episode i en podkast-serie vi har laget om oppstart i barnehage, SFO og skole.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Hva er en god start i barnehagen eller på skolen, og hvorfor er det så viktig?
- Hvorfor er det så viktig å trygge foreldre til barn som skal begynne i barnehagen eller skolen for første gang?
- Hva kan foreldrene gjøre for å gjøre overgangen enklere for barnet?
- Hva er viktig for deg som forelder å tenke på når det gjelder oppstart i barnehage eller skole?
Les mer:
- Fem råd for en god barnehagestart(barnehage.no)
- Tips til foreldre med skolestartere (foreldreutvalgene.no)
- Barnehageoppstart (Youtube)
- Overganger i små barns liv(uis.no)
- Fem tips til foreldre ved skolestart (Aftenposten)
- Her er 8 tips til tilvenning i barnehagen(utdanningsnytt.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Hvorfor er det så viktig at barna våre opplever en trygg og god start når de skal begynne på skolen? Hvordan kan skolen best mulig legge til rette for en god skolestart for 5-6-åringene som skal begynne på skolen for aller første gang, men også sørge for at resten av deres tid på skolen blir best mulig? Det er store spørsmål som diskuteres i denne episoden av podcast-serien «Læringsmiljø i skole og barnehage». Denne episoden er den andre i en serie som handler om barnehage- og skolestart. Den første episoden handler om å starte i barnehage, og heter «Barnehage-start: hva skal til for å skape en god oppstart?», og du finner den i listen av podcast-seriens tidligere episoder.
I denne episoden, som handler om skolestart, har programleder Maria Gilje Strand med seg Cecilie Evertsen i studio. I tillegg til rektor Colin Pritchard-Davies ved Eiganes skole i Stavanger og Eline Zwerg, kontaktlærer ved Lassa skole i Stavanger. Sammen snakker de om den gode starten, og hvilke strukturer og mengden med planlegging som ligger bak for å få dette til. De snakker om alt fra det å kunne navnene på elevene som skal begynne, heising av flagget og det formelle og staselige ved denne store dagen for både elever og foreldre – men også hvordan man skal trygge både store og små dersom man opplever skolestart som noe litt skummelt. Stikkord for sendingen er alt fra relasjoner og kjærlighet – til strukturer, det å sette ned gode team og relasjonskvalitet samt trygge læringsmiljø.
Les mer:
- Hvordan gi førsteklassingene en best mulig skolestart? (uis.no)
- Fra barnehage til skole: Hvordan skape god overgang for 6-åringene? (Youtube)
- Blogg: Skolestart: Se til barnehagene! (uis.no)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Students on Masters programmes, including those in Sosialfag here at UIS, learn about innovation and how this might apply in their working lives. There are many frameworks that can structure our thinking about innovation including that provided by the European Commission Guide to Social Innovation (EC 2013). In this podcast, Professor Sarah Hean applies this EC framework to describe a new way of working in her teaching work.
Studenter på mastergradstudier ved UIS lærer om innovasjon og hvordan dette kan utvikles og påvirke deres arbeidsliv. Det er flere retningslinjer om innovasjon, og de kan igjen strukturere tenkning og forståelse av hva innovasjon er. En slik retningslinje er gitt av EU-kommisjonens Guide to Social innovation (EC 2013). I denne podcasten bruker professor Sarah Hean EF-rammeverket for å beskrive hvordan hun håndtere innovasjon i undervisningsarbeidet sitt.
EXTRA READING
https://www.channelmanche.com/assets/document-downloads/EU-Guide-to-Social-Innovation.pdf
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editor:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
A transcription of the episode can be found here (pdf, opens in a new tab)
Førsteamanuensis Wenche Hovland og Professor Sarah Hean snakker sammen om hva Kafe-Student handler om.
EXTRA READING
https://www.uis.no/nb/om-uis/institutt-for-sosialfag
https://www.uis.no/nb/profile/wenche-hovland
https://www.uis.no/nb/profile/sarah-catherine-patricia-duff-hean
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Wenche Hovland, University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Editors:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland, University of Stavanger, Norway
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
I høst vil rundt 50.000 barn over hele landet si farvel til barnehagen, og troppe opp på skolen med en litt for baktung ryggsekk og store nysgjerrige øyne. Vi snakker mye om skolestart, men snakker vi egentlig like mye om SFO-start? For visste du at de aller fleste 5-6-åringer faktisk ikke begynner på skolen først? Som regel begynner de på SFO før de begynner på skolen. Hvordan kan de ansatte i skolefritidsordningen (SFO) legge til rette for en god start for barna? Og hvorfor er det så viktig at denne starten blir best mulig?
Hør Svanaug Lunde ved Læringsmiljøsenteret diskutere temaet oppstart på SFO med Mona Skaaren, avdelingsleder ved Jåtten SFO. Episoden blir ledet av programleder Maria Gilje Strand. Dette er den andre episoden i en serie på fire episoder, som handler om oppstart i barnehage, SFO og skole.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Hva er en god start på SFO? Og hvorfor er den gode starten så viktig?
- Hvorfor snakker vi ikke mer om oppstart på SFO?
- Foreldres rolle når det gjelder oppstart – og foreldresamarbeid
- Jåtten SFOs foreldreskole
- Rammeplanen for SFO
- Utviklingen av SFO fra begynnelsen til i dag
- Opprettingen av Norges første bachelorgrad i skolefritidspedagogikk ved UiS
- Tips og råd til SFO-er som ønsker å forberede seg og skape et godt første møte ved oppstart
Les mer:
- Rammeplan for SFO (Udir.no)
- Skolefritidspedagogikk – bachelor (uis.no)
- Læring for livet: SFO får ny rammeplan (Youtube)
- Bachelor i skolefritidspedagogikk (Nettverket for SFO)
- Barnehageoppstart – Svanaug Lunde (Youtube)
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
In this episode, David Fernandez Guerrero reflects on his research about the differences in the drivers of university-industry collaboration across different types of regions. Adopting both qualitative and quantitative approaches, David discusses how he set out to describe how he empirically identified linkages between several factors and university-industry collaboration. He further elaborates on how he used rich case studies in three exemplar regions to discover the mechanisms underlying these relationships. He also highlights some policy lessons from the findings of his research. Read more about David’s research by following this link: https://runinproject.eu/david-fernandez-guerrero/
You can find a transcript of the episode here (pdf, opens in a new window)
Er du redd for hva de rundt deg kommer til å si når du har bestemt deg for å slutte på studiet? Føler du deg overrumplet av andres argumentasjon om valg du skal ta? I denne episoden diskuterer vi hvordan vi kan stå i valgene våre når de rundt oss er uenige, og forskjellen på å forklare eller forsvare de valgene vi tar.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Episode description (minimum 4 lines, you may also add links to external sites): What is the effect of firm’s collaboration with universities on their bottom-line? In this episode, Sergio Manrique makes a case for evaluating the economic impact of collaboration for firms. Using the case study of Autonomous University of Barcelona and a chemical company, Sergio discusses how collaboration between firm actors and university scientists evolve. He also highlights some of the tangible economic benefits from such partnerships. He concludes with a reflection on the policy implications for universities and regions, and how the lessons can be transferred to developing country contexts. You could find more about Sergio’s work by following this link: https://runinproject.eu/sergio-andres-manrique-garzon/
You can find a transcript of the episode here (pdf, opens in a new window)
Bekymrer du deg ofte for nye krav i studiehverdagen? Prøver du å unngå situasjoner og oppgaver du engster deg for? I denne episoden diskuterer vi forskjellen på angst og engstelse, og forklarer hvorfor det er viktig å prøve ting – selv om det kan føles skummelt og ubehagelig.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
FEB – Foreldre etter brudd er et veiledningsprogram som er utviklet av Hege Jangsett og Hanne Aurbakken for Sandnes barnevernstjeneste.
Når konflikten eller manglende samarbeid mellom foreldre etter samlivsbrudd er vedvarende og andre instanser ikke har klart å hjelpe, kan det utvikle seg til en situasjon der barnet trenger hjelp av barnevernstjenesten.
Hege Jangsett og Hanne Aurbakken har utarbeidet et veiledningsprogram som de anvender i Sandnes barnevernstjeneste. Prosessen består av samtaler med barna, undervisning og refleksjon med foreldrene i grupper, og samtaler med foreldreparet. Programmet har vist seg å kunne hjelpe barn og foreldre ut av en fastlåst situasjon. Nå skal FEB evalueres av forsker ved UiS, IS.
Episode 9, FEB – Interventions supporting parenting after divorce: guiding collaborations between parents in the best interest of their children
A sustained conflict or lack of cooperation between parents after a family break-up is detrimental to the children involved. Several welfare services may become involved but if the problem persists, and other bodies have not been able to help, child protection services may be approached for help.
FEB – (Parents after divorce) is a guidance programme developed by Hege Jangsett and Hanne Aurbakken from Sandnes child protection services in Norway. This programmeencourages children to share their experiences of the conflict, offers parents training in managing their co-parenting and facilitates peer group reflection for parents participating in the programme. The intervention helps children and parents break free from the deadlocks they have fallen into after the family breakup. FEB is currently being formally evaluated by the University of Stavanger.
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Hege Jangsett, ansatt hos Sandnes Barneversntjeneste hege.jangsett@sandnes.kommune.no
Hanne Aurbakken ansatt hos Sandnes barnevernstjeneste og Familievernkontorethanne.kari.aurbakken@sandnes.kommune.no
Wenche Hovland, Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Til høsten er det mange 1-2-åringer som skal starte i barnehagen for aller første gang. Hvordan kan barnehagen legge til rette for at tilvenningen skal bli trygg og god? Og hvorfor er det så viktig at disse små barna får en best mulig start? Hør Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret diskutere temaet barnehagestart med avdelingsleder Carina Lange Moi og pedagogisk leder Ragnhild Fenne Grannes ved Jåttå barnehage. Episoden blir ledet av programleder Maria Gilje Strand. Dette er første episode av en serie vi har laget om oppstart i barnehage, SFO og skole.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Hva er en god barnehagestart, og hvorfor er det så viktig?
- Hvordan overgangen hjem-barnehage kan oppleves for barna
- Jåttåmodellen – kva går den ut på, og hvorfor er den så spesiell?
- Viktigheten av å trygge foreldre og foreldresamarbeid generelt
- Tips og råd til barnehager som ønsker å forberede seg og skape et godt første møte ved oppstart
Les mer:
- Fem råd for en god barnehagestart (barnehage.no)
- Relasjoner i barnehagen (uis.no)
- Livsglede og livsmestring i barnehagen (Cappelen Damm)
- Her er 8 tips til tilvenning i barnehagen (utdanningsnytt.no)
- De yngste barna i barnehagen (uis.no)
- Overganger i små barns liv (uis.no)
- Å begynne i barnehagen (bufdir)
- Universitetsbarnehager (uis.no)
Det er noe sant i det at NAV er velferdsstatens ansikt utad og at et stort ansvar hviler på de ansattes skuldre. Men hva er NAV og hvem skal jobbe der? Kan skjønnsutøvelse i lys av menneskeverd, sosialarbeid og Nav som fattigdomsbekjemper gi oss noe svar? Episoden tar oss med inn i hva som skjer i et NAV-kontor, hvor deltarne løfter fram det å være tjenesteyter, NAV som arbeidsplass og et sted hvor mennesker med ulike skjebner ønsker å behandles likt.
Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu)
Kvifor oppstår mobbing? Og korleis bør eigentleg skular jobbe best mogleg for å førebygge mobbing, men også for å ta vare på alle involverte dersom ei mobbesak oppstår? Johannes Finne og Guttorm Helgøy svarer på desse spørsmåla med meir i denne episoden av podcast-serien vår, som handlar om systematisk arbeid mot mobbing i skulen.
Aktuelle temaer som blir drøfta i podkasten:
- Mobbing – kva er det? Og korleis oppstår det?
- Kven er det som typisk mobbar andre eller som vert mobba?
- Systematisk arbeid mot mobbing
- Kartlegging og undersøking
- Kapittel 9A
- Føresette si rolle i mobbesaker
- Konsekvensar av mobbing
Les mer:
- Ressursside om mobbing (uis.no)
- Podcast-episode 1: Konsekvenser av mobbing (uis.no)
- Mobbing – informasjon til barn, unge og foreldre (Udir)
- Læring for livet: Ny barnehagelov krever nulltoleranse mot mobbing i barnehagen (Youtube)
- Podcast-episode 8: Mobbing i barnehagen (uis.no)
Episoden er en oppfølger til Demens- menneskeverd, holdninger og omsorgsfull hjelp.
Hvorfor er utredning av demens viktig? Hva er egentlig forskjellen på delir og demens?
Jan Erik Fossmark er sykepleier med videreutdanning i geriatri og jobber ved kompetansesenteret i Stavanger kommune. I denne spesialepisoden er han tilbake for å ta oss igjennom kompleksiteten i oppfølgning av pasienter med demens.
Skalaer og tester – Nasjonalt senter for aldring og helse
Hva betyr relasjonskvalitet? Og hvorfor er det så viktig med høy relasjonskvalitet i barnehagen? Og kan relasjonskvaliteten påvirke barns sosiale og emosjonelle kompetanse? I denne podkasten får du som lytter høre en samtale mellom kommunikasjonsrådgiver Maria Gilje Strand og postdoktor Ingrid Midteide Løkken ved Læringsmiljøsenteret om kvalitetsbetingelser i småbarnsgrupper og barns sosial-emosjonelle kompetanse. Forskning viser at barnehager har stor betydning for barns trivsel, utvikling og læring, men bare dersom kvaliteten er god. Derfor er det viktig med kunnskap om hvilke betingelser i barnehagen som bidrar til god kvalitet slik at man kan sørge for gode barnehager med høy kvalitet til alle barn som går i norske barnehager. Det finnes ulike former for kvalitet i barnehagen: struktur, prosess og resultatkvalitet. I avhandlingen til Ingrid Midteide Løkken, undersøkte hun strukturelle betingelser som personaltetthet og organiseringsform og betydningen for relasjonskvalitet. Videre undersøkte hun hvordan relasjonskvalitet kan påvirke barns sosiale og emosjonelle kompetanse.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
- Relasjonskvalitet – hva er det? Og hvorfor er det så viktig med høy relasjonskvalitet?
- Ulike former for kvalitet i barnehagen: struktur, prosess og resultatkvalitet
- Kvalitetsbetingelser i småbarnsgrupper
- Sammenhengen mellom relasjonskvalitet og selvkontroll
- Utvikling av barns sosiale og emosjonelle kompetanse
- Sammenheng mellom barnehagens organiseringsform og relasjonskvalitet
- GoBaN-prosjektet (Gode barnehager for barn i Norge)
Les mer:
- GoBaN-prosjektet (goban.no)
- Relasjonskvaliteten og barns sosiale og emosjonelle kompetanse (barnehage.no)
- Sensory Books (uis.no)
- Disputasen til Ingrid Midteide Løkken (usn.no)
I dagen episode har tollstudentene Siv og Kristijane tatt over podcasten sammen med Anne fra vareførseldivisjonen i Tolletaten. Anne er toller og foreleser for tollstudentene i faget toll og vareførsel på Universitetet i Stavanger. Hun forteller om hvordan det er å være foreleser i et helt nytt fag og hvordan det er å jobbe som toller i vareførseldivisjonen.
Er du interessert i å vite mer om tollstudentene? Sjekk ut linjeforeningen BaTo sin nettside http://bato-uis.no
This is a discussion between people working within Family and Child welfare in Norway and Cuba, In Norway there is a family policy and a child protection law. While in Cuba these policies are integrated into different policies. To pinpoint a difference one can say that the private family is very important in Cuba while in Norway the child as a subject is important
Cuban Family Policy and Child Welfare (word dokument lastes ned)
Norwegian family policy and child welfare (word dokument lastes ned)
This episode discusses how PhD education affects the employment opportunities of PhDs and universities’ socioeconomic impact at the regional level. Eloïse Germain-Alamartine examines different career possibilities for PhDs and the barriers hindering them to land on a satisfactory employment after their completion. She points out to the mismatch between the needs of the regions and the competences of PhD-holders, which can be overcome through the involvement of relevant stakeholders into the curriculum design. Focusing on the entrepreneurial university model, Eloïse sheds light on the responsibilities of the universities to make the most benefits for the involved actors in PhD education and emphasizes the impact of universities on regional socio-economic development through human and social capital via doctoral candidates. She mentions several practical recommendations such as dedicated career services for PhDs.
You can read more about Eloïse’s research by following this link. http://liu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1412990&dswid=4392
Arbeidslivet er et aktivitetssystem som i et moderne samfunn trenger demokratiske idealer og praksis, herunder ideer om likebehandling, handlefrihet og samhold. Og fordi både Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften inneholder klare regler og plikter om demokratiske prinsipper og fremgangsmåter, må alle deltakere, ikke minst ledere, tillitsvalgte og verneombud delta i å holde den demokratiske praksis levende. Dette gjelder både de direkte deltakelsesformer og de representasjonsordninger HMS-lovverket fastlegger.
Aktuelle temaer:
- Lov- og avtaleverkets bestemmelser om demokrati på arbeidsplassen
- Utvikle og forsterke demokratisk praksis
- Styrke de ansattes rettigheter
- Selvbestemmelse og representasjon som hovedarenaer
- Hovedverneombudets rolle i demokratiprosessen
- Arbeidsplassdemokratiets fremtid
Konklusjon:
Både AML og IK-HMS-forskriften er viktige kanaler for både representasjon og direkte medvirkning. Det nye regelverket har tydeliggjort og styrket de ansattes HMS-vern og autonomi på arbeidsplassen.
Bedriftshelsetjenesten (BHT) er en fagkyndig og rådgivende tjeneste innen forebyggende HMS-arbeid. Tjenesten skal bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å følge opp arbeidsmiljø og HMS-forbedring i virksomheten, dersom risikoforholdene tilsier det.
- Aktuelle temaer:
- BHTs historiske utvikling
- Hvorfor skal virksomhetene ha tilgang til BHTs faglige tjenester?
- Forebygging og helsefremming som viktige oppgaver
- Hva gjør en bedriftslege?
- Hva er BHTs samfunnsoppdrag?
- Er BHT-tjenestene lønnsomme for virksomheten?
- Konklusjon:
- BHT er en opplagt ressurs for det norske arbeidslivet, men det er en ressurs som ikke benyttes godt nok. Mange virksomheter (og deres ledere) mangler tilstrekkelig bestillingskompetanse når de trekker BHT inn i sitt systematiske HMS-arbeid.
Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med arbeidsmiljøloven og skal derfor ha kunnskap om grunnprinsippene i systematisk HMS-arbeid og om arbeidsmiljøloven.
- Aktuelle temaer:
- HMS-ansvar, myndiggjøring og styringsrett
- Ubegrenset handlingsplikt
- Samarbeid med arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg
- Hvordan løses konflikter i HMS-arbeidet?
- Pliktig opplæring i HMS for toppleder – hva må læres?
- Hvordan komme fra teori til praksis i HMS-forbedringen?
- Konklusjon:
- Med styringsretten følger også hovedansvaret for HMS-kvaliteten, og med det også arbeidsgivers vedvarende handlingsplikt, og de særlige påse- og dokumentasjonspliktene som angis i AML og IK-HMS-forskriften.
Faglitteraturen innen HMS-regulering anfører på samme måte som FN en felles, operativ ambisjon om å skape et produksjonsliv basert på idéen om bærekraftig utvikling, herunder forsvarlig økonomisk og økologisk ressursstyring og ivaretakelse av sosiale hensyn overfor forbrukere og omgivelser.
- Aktuelle temaer:
- Hva er bærekraft og bærekraftig utvikling?
- Koblingen er risiko og sikkerhet
- Hva er FNs bærekraftsmål?
- Hvordan er bærekraftsmålene knyttet til HMS?
- Hva er virksomhetenes nye samfunnsansvar?
- Hvordan ligger Norge an i bærekraftsarbeidet? +
- Konklusjon:
- Arbeidet for en bærekraftig utvikling er en prosess der vi må tenke globalt og handle lokalt. Internkontrollforskriften og de kravene den setter til norske virksomheter er således et viktig bidrag til et bærekraftig produksjonsliv. Men forskriften trenger en oppgradering mer i takt med den internasjonale interessen for bærekraft.
Sykepleierstudent Pernille, datastudent Simeon og økonomistudent Karl snakker om valg av utdanning. Hvordan visste de hva som var riktig for dem, og hva er viktig å tenke på når du skal velge? En hackeropplevelse satte dype spor i Simeon, mens Pernille lenge tenkte på om det var lærer eller sykepleier hun skulle bli. Karl derimot – han er helt sikker på at han en dag skal bli sjef.
Du finner transkripsjon av episoden under denne lenken (pdf, åpnes i nytt vindu)
This episode discusses how PhD education can help regional development and innovation through becoming more collaborative. Saeed Moghadam-Saman examines the specific role of doctoral candidates in strengthening the collaboration between academia and external stakeholders and the skills that they require to become more effective moderators in this process. Drawing on interviews from three different regions within RUNIN network – Stavanger (Norway), Linköping (Sweden) and Twente (Netherlands), he focuses on the existence of a culture for collaborative PhD programs and the complementarity of regular PhD qualifications with “generic/transferable skills”, which he discusses under three categories, i.e., interpersonal, instrumental and systemic skills. Saeed emphasizes that doctorands get more opportunity to develop those skills in a collaborative PhD program. He concludes by pointing out to the need to consider differences between academic disciplines and the active involvement of external stakeholders in the design of PhD education in line with their priorities and expectations. You can read more about Saeed’s research by following this link. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/3041565
This episode discusses how different types of proximity (geographical and non-geographical – cognitive, organizational, institutional, and social) influence various types of collaborations between universities and firms. Drawing on a survey of 1200 Norwegian businesses and a case study of a Norwegian multinational enterprise, Utku Ali Riza Alpaydin examines the university-industry collaboration (UIC) process (initiation, outputs, types, geography, motivation) from the firm perspective. Utku emphasizes that proximity, in general, is important for UICs, but their importance changes by collaboration channels and that proximities can be developed during the collaboration process. He concludes by pointing out to the need to pay attention to the non-traditional collaboration types, such as education-oriented projects, and to increase the match between local university competences and regional industrial needs given the higher share of collaborations at the regional level. You can read more about Utku’s research by following this link. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2732397
I et mørkt hjørne av arbeidslivet finner vi mobbing, vold og trakassering – et tema som i de senere år er blitt knyttet sterkere til arbeidsplassens kvalitet.
Aktuelle temaer:
-
-
- 250 000 ofre i arbeidslivet - Ansatte i helse- og sosialsektoren, samt hotell og restaurant mest utsatt. - Nulltoleranse for mobbing, vold og trakassering – men hjelper det? - Hvorfor mobbing? Fire ulike perspektiver - #meToo er ikke avblåst i arbeidslivet - Arbeidsgiver har et hovedansvar for å sikre de ansattes arbeidsmiljø
-
Mange gode krefter virker mot dette mørke rommet dypt i kjelleren av norsk arbeidsliv, likevel består «trollet»
- Hva vil det sies å være en autoritativ voksen? Og hvorfor bør alle voksne strekke seg mot å bli mer autoritative i møte med barn? I denne podkasten får du som lytter høre en samtale mellom kommunikasjonsrådgiver Maria Gilje Strand og dosent Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret om den autoritative voksenrollen. Du får høre mer om boka «den autoritative voksenrollen i barnehage og skole», du får lære mer om hvordan du kan forstå hvilken rolle du selv innehar og hvordan du kan prøve å bli mer autoritativ i stilen – enten om du jobber i barnehage eller skole – eller er forelder.
Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:
– Det autoritative perspektivet: Hva er en autoritativ voksen?
– Om de fire oppdragerstilene: autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende (Baumrinds teori)
– Hvordan vet man om man er for eksempel autoritativ eller autoritær? Er det en test man kan ta?
– Autoritative voksne kan fremme positiv sosial utvikling og forebygge negative handlinger og mobbing
– Hvordan man kan forstå og arbeide med den autoritative voksenrollen i barnehage og skole, gjennom blant annet å bygge gode relasjoner,
avklare krav med forventninger og utvikle et autoritativt klima i organisasjonen.
– Hvilke fordeler barn som voksner opp med autoritative voksne rundt seg kan få
This episode discusses the transformation of entrepreneurial universities into engaged universities in peripheral, less-developed regions. Focusing on the cases of two universities from RUNIN network, the University of Aveiro in Portugal and the University of Twente in the Netherlands, he examines the hurdles that universities face in this transformation such as institutional structures, strong established identities and the focus on the technological innovation. Yet, Ridvan emphasizes that engaged university is a global phenomenon and increasingly becoming a reality in response to the heightened expectations from universities under different regional needs and contexts. Ridvan proposes a differentiated funding mechanism for universities in peripheral regions and more flexibility for the evaluation of academic performance that pays attention to the different missions of universities. He concludes by questioning the validity of institutional thinness concept for less-developed regions in Western Europe and depicting an ideal engaged university profile. You can read more about Ridvan’s research by following this link. https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/2976863
This episode discusses how networks of individual academics affect the geography of their interactions for innovation and regional development. Rhoda Ahoba Sam analyzes the networks of academics seen as the key actors for knowledge transfer processes. Drawing on interviews from three different regions within RUNIN network – Lincoln (UK), Stavanger (Norway) and Linköping (Sweden), she sheds light on the causal mindset and effectual, co-creative processes on the formation and continuation of networks built for regional engagement. Rhoda emphasizes the complementarity of local and international networks and the importance of creating networks that involve all relevant stakeholders around the same vision in the region for a more effective collaboration. She concludes by providing some policy actions such as the establishment of inclusive platforms to build networks between academics and regional stakeholders. You can read more about Rhoda’s research by following this link. https://eprints.lincoln.ac.uk/id/eprint/44721/
This episode discusses how regional stakeholders come together to boost knowledge-based innovation and economic development in their regions and the preconditions for increasing the bridge-building role of universities in this regard. Lisa Nieth focuses on the alignment of expectations from regional stakeholders and the corresponding capabilities of universities, and the role of trust between individuals in these processes. She emphasizes the uniqueness of regional constellations, the need for empowerment of individual academics who are willing to engage regionally and the installation of necessary institutions within universities. By providing examples from two regions (Aalborg in Denmark and Twente in Netherlands) that she examined, Lisa concludes with some practical takeaways for policymakers. You can read more about Lisa’s research by following this link. https://research.utwente.nl/en/publications/it-takes-two-sides-to-build-a-bridge-universities-as-institutiona
- Når en person har fått diagnosen demens, hvordan kan vi som helsepersonell ivareta menneskeverdet i vår iver etter å hjelpe? Jan Erik Fossmark er sykepleier med videreutdanning i geriatri og jobber ved kompetansesenteret i Stavanger for demens. Han gir deg konkrete tips for å sikre forsvarlig og omsorgsfull hjelp til hjemmeboende personer med demens.
This episode discusses the processes through which universities contribute to the policymaking in terms of regional development and innovation. Drawing on a comparative case study involving University of Aveiro (Portugal), University of Twente (Netherlands) and Autonomous University of Barcelona (Spain), Liliana Fonseca analyzes how universities interact with regional government authorities in innovation strategy and policymaking under different regional contexts. She concludes by emphasizing the importance of internal alignment within universities, the role of the individual agency, the capability of universities to adapt their expertise to the regional needs and the compatibility of regional and international profiles. You can read more about Liliana’s research by following this link. https://ria.ua.pt/handle/10773/33444
Fengselsmiljøet har flere sårbare forhold. For insatt kan tiden i fengsel være den mest sårbare perioden i deres livet. Samtidig kan det være utfordrende for fagfolk som jobber i et så lukka miljø å møte egen og andres sårbarhet.
The prison environment is an environment in which most of us may feel vulnerable. For prisoners this may be one of the most vulnerable times of their lives, but it may be a hard place for the professionals working here also.
In this episode of Kafè Sosial we hear from Marita Wassbakk, who is doing her PHD at the University of Stavanger on the rules of working with emotion in prison. She talks to Tanja Ødegård (Head of Criminal Justice in Region Sørvest, Norway) and Cathrine Moseng (leader of Stavanger prison). They talk of the place of emotion in prison work.
EXTRA READING
Knut Mellingsæter Sørensen and Berit Johnsen (2021) Prison officers’ coping strategies in a high-profile critical situation: Imprisonment after the 2011 terrorist attacks in Norway https://journals-sagepub-com.ezproxy.uis.no/doi/10.1177/26326663211004757
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Marita Wassback, University of Stavanger, Norway
Tanja Ødegård, Kriminalomsorgen, Norge
Catherine Moseng, Kriminalomsorgen, Norge
Editor:
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Wenche Hovland, University of Stavanger, Norway
Reform – ressurssenter for menn er et likestillingssenter for menn og i denne episoden møter vi Mali Storbækken og Ina Slaveykov som forteller om Reforms arbeid for å heve kompetansen om farskap i barnevernet, slik at de i større grad kan involvere far i arbeidet sitt. Jonny Jahren arbeider som erfaringsformidler ved Stavanger Barnevernstjeneste, og han deltar også i denne episoden, i dialog med Reform.
Etter barnevernsloven skal barnevernstjenesten samarbeide med foreldre i alle faser av en barnevernssak, samtidig som fedre selv sier at de kan oppleve seg som annenrangs forelder i møte med barnevernet. De opplever at de ikke blir inkludert i egen barnevernssak på lik linje med mor.
Reform ved Ina og Mali viser til det arbeidet de gjør for å forsøke både å hjelpe fedre til å ta mer plass i egen barnevernssak, samtidig som ansatte må gi far den plass han har krav på.
We often focus on the vulnerability of women and the experience of mothers but men are vulnerable also.
According to the Child Protection Act, the child protection services must cooperate with parents in all phases of a child protection case. However, many fathers say they feel like a second-class parent when dealing with child protection services. They experience that they are not included in their own child protection case on an equal basis with the mother.
Reform is a center specializing in supporting the equal treatment of men. In this episode Wenche Hovland from the Social Work Department at University of Stavanger meets Mali Storbækken and Ina Slaveykov to talk about Reform’s work to ensure the voices of fathers are heard in child protection services. They talk with Jonny Jahren, a father and expert service user at Stavanger Child Welfare Services.
EXTRA READING
E-læringskurs: Fedre i barnevernet
https://reform.no/kurs-hos-reform/
Anita Skårstad Storhaug: Barnevernets forståelse av farskap https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/282443/AnitaS.Storhaug.pdf?sequence=4&isAllowed=y
CONTRIBUTORS AND CREDITS
Content:
Mali Storbækken mali@reform.no og Ina Slaveykov ina@reform.no
– Reform – ressurssenter for menn
Jonny Jahren, Erfaringsformidler for Stavanger barnevernstjeneste
Wenche Hovland, Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
Editor:
Wenche Hovland University of Stavanger, Norway
Sarah Hean University of Stavanger, Norway
Kontaktperson for Erfaringsformidlere i Stavanger Barnevernstjeneste: Margaret Riley margaret.riley@stavanger.kommune.no
Episoden omhandler bedriftshelsetjenestens plass i vårt moderne arbeidsliv, herunder;
- Bedriftshelsetjenestens opphav og dagens ordning
- Hvorfor trenger vi bedriftshelsetjeneste?
- Tre viktige perspektiv på bedriftshelsetjenesten; folkehelse, forebygging, helsefremming
- Bedriftshelsetjenestens plass i HMS-regimet, samfunnsoppdraget
- Hva gjør en bedriftslege i dag?
- Bedriftshelsetjenestens uavhengige stilling
- Er bedriftshelsetjenesten lønnsom – for alle?
Konklusjon: bedriftshelsetjenesten er arbeidsmiljøeksperter på sidelinjen, men med et uhyre viktig samfunnsoppdrag
This episode discusses the factors (individual, societal and contextual) that motivate academics to engage with external stakeholders for knowledge transfer purposes. Kwadwo Atta-Owusu analyzes the significance of different motivations and drivers of academics’ engagement with external actors across a myriad of channels. He focuses on the role of research advancement and regional attachment in the academics’ decision to engage. He concludes by summarizing the key takeaways for universities and policymakers to increase the levels and benefits of collaboration between academics and the regional partners. You can read more about Kwadwo’s research by following this link. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2739444
This episode discusses the conditions under which quadruple helix model of regional innovation functions better. Huong Nguyen analyzes how the triple helix model covering the relations among university, industry and government actors has evolved into the quadruple helix with the increasing significance of civil society and other civil stakeholders for the innovation processes. She concludes by emphasizing the urge to overcome the current power imbalance, the creation of necessary structures and organizations, and the need to focus on the expectations and satisfaction of civil stakeholders for an efficient Quadruple Helix model. You can read more about Huong’s latest research by following this link: https://doi.org/10.1016/j.techfore.2022.121866
I dagens episode har vi vært så heldig å få besøk av hundefører Linda. Linda arbeider på Ørje, sammen med flerbrukshunden sin Aron. Linda og Aron sin oppgave omhandler valuta og narkotika. Linda stortrives med jobben sin som hundefører, selv om det er en del krav og testing å forholde seg til når man har en hund med seg i jobben sin, og på privaten.
Er du interessert i å vite mer om tollstudentene? Sjekk ut linjeforeningen BaTo sin nettside http://bato-uis.no
This episode is the recording of a panel discussion that took place during the MEES student conference in Stavanger. The goal of the conversation was to explore the technical barriers and solutions to energy transition. The conversation touches on different renewable energy sources, nuclear energy and CCS. In the panel is Professor Mohsen Assadi, Professor Alexander Rothkopf, Øystein Arild, Head of department at UiS and Brage Johansen, chairman of Baseline Energy.
Lærerstudent Ida, tollstudent Tina og datastudent Simeon snakker om studentøkonomi. Har de råd til å ha det moro? Simeon er Foodoras beste venn, mens Tina har fått beskjed av moren at hun må lære å unne seg ting, så nå finner hun på mye! Ida er prakteksemplaret på økonomisk student, og har mange supre tips til hvordan man kan få råd til det man drømmer om.
Du finner transkripsjon av episoden under denne lenken (pdf, åpnes i nytt vindu)
This episode discusses the impact that a university has on the industrial development of a region. Drawing on the case of Aalborg University in Denmark, Gerwin Evers analyzes how the university and local industry research collaboration has contributed to regional Les mer ...
I samtale med professor Terje Ogden fra NUBU reflekterer førsteamanuensis Kjersti Tharaldsen over viktigheten av sosial og emosjonell kompetanse i en fremtidsrettet skolekontekst. Podkastepisoden retter seg mot lærere på ungdomstrinnet og andre som jobber i eller med skole. Ogden mener Les mer ...
Sånn forbereder vi oss til eksamen UiS-studentene Karl, Tina og Simeon snakker om hvordan de har det i eksamenstiden og hvordan de best forbereder seg til eksamen. Datastudent Simeon krønsjer gjennom tidligere eksamensoppgaver. Tollstudent Tina stjernemerker alt som foreleserne sier Les mer ...
Episoden handler om ernæring hos eldre hjemmeboende, hva skal du som sykepleier eller sykepleiestudent se etter? Hvorfor prioritere tid til ernæringsomsorg? I denne episoden får du kvalifiserte tips og råd av klinisk ernæringsfysiolog Nicole Tandrevold Næsheim.
Syv erfaringsformidlere fra Stavanger Barnevernstjenesten underviste studenter som går 2. år på barnevernspedagogstudiet ved UiS, en dag i november 2022. Etter at foreldrene både hadde foreleste for studentene i plenum og møtt dem gruppevis for å gi veiledning, gikk 2 Les mer ...
Working smarter means working and learning with and from people with diverse perspectives and skills. But bringing these differences to a work setting, may mean we face negative discrimination. This can makes us feel vulnerable. Promoting the acceptance and tolerance Les mer ...
I samtale med professor Edvin Bru reflekterer førsteamanuensis Kjersti Tharaldsen over ulike måter undervisningsopplegget ROBUST kan stimulere til gode mestringsressurser på. Undervisningsopplegget ROBUST er utviklet for elever på ungdomstrinnet, og tiltaket vektlegger sosiale og emosjonelle kompetanser som sentrale for mestring Les mer ...
I dagens episode blir vi litt bedre kjent med tollerne Martine, Linda og Marthe. To av disse har du kanskje sett i serien Toll? Martine og Marthe jobber på Svinesund med en hverdag preget av mye kontroll og jakt på Les mer ...
Working smarter means working and learning with and from people with diverse perspectives and skills. But bringing these differences to a work setting, may mean we face negative discrimination. This can makes us feel vulnerable. Promoting the acceptance and tolerance Les mer ...
Studentene Ida, Tuva og Marte snakker om førsteinntrykket av Stavanger som by og hvordan det var å være ny student i en ny by. Les mer om studentlivet i Stavanger her: https://www.uis.no/nb/student/studentliv-i-stavanger Dette er en podkastserie fra Universitetet i Stavanger. Les mer ...
Hvordan jobber man med digitale virkemidler i yrkesfagene, i videregående opplæring? Det er temaet for denne podkast-episoden, som er del av et større kunnskapsgrunnlag Kunnskapssenter for utdanning (KSU) er i ferd med å utarbeide. Deltakere er Kenneth Horpestad, lærer og Les mer ...
In this Halloween-episode of Monster Talks, we talk about fiction writer Becky Chambers’ novel The Galaxy and the Ground within. This is a rich novel that brings out questions of colonialism, power and vulnerability through a chance meeting of three Les mer ...
I denne episode vil vi høre om tiltaket “ På gulvet” et tiltak som er utviklet av Sandnes barnevernstjeneste ved Marit Klemp Stephansen og Marthe Bjørnes. “på Gulvet” er et veiledningstiltak, der veileder og foreldre sitter sammen med barnet på Les mer ...
I dagens episode får du hilse på de nye podcastansvarlige, Nina og Emma, som er første års tollstudenter på UIS. Vi har også vært så heldig å fått besøk av Karin som er leder for Norsk Tollerforbund. Hun har svært mye erfaring og Les mer ...
I denne episode vil vi høre om de endringer jurister ser som spesielt betydningsfulle for saksbehandlingen i barnevernet. I tillegg vil en ansatt i den kommunale barneverntjenesten kommentere på hva disse endringene betyr for deres arbeid. Vi hører fra Pia Les mer ...
We all feel vulnerable at some point in our lives and may need the support of others to help us through. Kafé Sosial is an inclusive forum where multiple voices unite (practitioners, industry, client, citizens, researchers, educators) in informal Les mer ...
Hvorfor er det så viktig at vi bidrar til fysisk aktivitet hos brukerne vi går hjem til i hjemmesykepleien? I denne episoden er Ingvild Sveen gjest, hun er fysioterapeut og leder for ambulante tjenester i Stavanger kommune. Hun forteller med Les mer ...
I denne episoden diskuterer vi faglig forsvarlighet og etiske dilemma i hjemmesykepleien med jurist Solveig Hodne Riska. Etikk som grunnmur og lovene som husets vegger.. men hvor er faget i forsvarlighetskravet? Hva forventes av deg som sykepleier(student), og når er Les mer ...
Er du i tvil på hvem du ringer når pasienten plutselig en sen ettermiddag blir dårlig(ere)? Nina Vatland har lang erfaring fra prehospitale tjenester og leder utdanningen av paramedisinere ved UiS. Hun er gjest i denne episoden og forteller om Les mer ...
Når sepsis oppstår så kan situasjonen raskt bli livstruende og pasienter kan trenge å flyttes til et høyere behandlingsnivå. I hjemmesykepleien er vi ofte inne på korte besøk og vi må vite hva vi skal se etter og når vi Les mer ...
Heidi har et brennende engasjement for å øke den kliniske observasjons kompetansen i kommunehelsetjenesten. Når hun ikke spiller inn pod er hun prosjektleder for Klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten (utviklingssenter.no). I denne episoden tar hun oss igjennom ABCDE observasjoner og NEWS2 risikovurderingsverktøy, og Les mer ...
Sykepleierne Kine og Heidi prater om sitt første møte med hjemmesykepleien. Farlig kjøring i trange gater, den sorte boken og mange nye dører å banke på. Vi prøver oss også på et par gode råd til deg som student.
Er det mulig å drive byene våre 100% på fornybar energi? Hva vil dette ha å si for Norge og vår industri, og hvor hurtig er det realistisk å få det til? Dette spør vi om samarbeid med Nordic Edge Les mer ...
I denne episoden av Oppsummert kunnskap får du vite mer om meta-analyser. Meta-analyser refererer til et sett av statistiske metoder som brukes for å sammenstille og analysere kvantitative resultater fra et utvalg studier. Meta-analyser kan hjelpe forskerne i deres undersøkelser Les mer ...
The story of Siw Stavanger in Aftenblad– Gi meg litt lykke før jeg dør – Historien om Siw won the Schibsted Journalism Awards for its authors Thomas Ergo and Tove Bjørnå in May 2019. The story is about a Norwegian woman, Les mer ...
The story of Siw Stavanger in Aftenblad– Gi meg litt lykke før jeg dør – Historien om Siw won the Schibsted Journalism Awards for its authors Thomas Ergo and Tove Bjørnå in May 2019. The story is about a Norwegian woman, Les mer ...
The story of Siw Stavanger in Aftenblad– Gi meg litt lykke før jeg dør – Historien om Siw won the Schibsted Journalism Awards for its authors Thomas Ergo and Tove Bjørnå in May 2019. The story is about a Norwegian woman, Les mer ...
The story of Siw Stavanger in Aftenblad– Gi meg litt lykke før jeg dør – Historien om Siw won the Schibsted Journalism Awards for its authors Thomas Ergo and Tove Bjørnå in May 2019. The story is about a Norwegian woman, Les mer ...
The story of Siw Stavanger in Aftenblad– Gi meg litt lykke før jeg dør – Historien om Siw won the Schibsted Journalism Awards for its authors Thomas Ergo and Tove Bjørnå in May 2019. The story is about a Norwegian Les mer ...
The story of Siw Stavanger in Aftenblad– Gi meg litt lykke før jeg dør – Historien om Siw won the Schibsted Journalism Awards for its authors Thomas Ergo and Tove Bjørnå in May 2019. The story is about a Norwegian woman, Les mer ...
Vi gir en liten oppsummering på hvordan første året på tollstudiet har vært. Året har vært utrolig spennende og vi har lært mye om tollerudanningen gjennom både praksis og fag på UiS. Vi snakker også om hvordan det blir å Les mer ...
Vi har ringt enda en av være veileder for en prat i dagens episode, denne gangen fra Gardermoen! Steffen har lang erfaring i Tolletaten, og er kjent for mange gjennom sin deltakelse i tv-serien Toll. Vi får blant annet høre Les mer ...
In this episode, Zhange Ni introduces us to some of the myriad fantasy genres proliferating on Chinese internet platforms and beyond. She describes and contextualises recent subgenres such as qihuan 奇幻 and xuanhuan 玄幻 (and their relationship with wuxia 武俠 Les mer ...
Vi har fått besøk i studio av en av våre hovedveileder fra praksis. Mette har mange års erfaring bak seg, og jobber nå tett med oss studenter, både i praksis og på skolebenken her på UiS. Vi tar en liten Les mer ...
Dagens tema er Makerspace – også kalt «skaperverksted» på godt norsk. Ingebjørg og Oda har besøk av realfagslektor Eirik og K&H-entusiasten Caroline, som begge jobber på Skaperverkstedet ved Didaktisk digitalt verksted på UiS. Vi lærer mer om hva Makerspace er Les mer ...
Vi er tilbake på UiS etter 6 spennende uker med praksis! I den anledning har vi invitert en av våre veiledere for en prat! Eva-Linn har jobbet i Tolletaten i 11 år, og er kjent for mange gjennom sin deltakelse Les mer ...
The fifth episode of Writing Beards features Dr. Seb Coxon, Reader in German at (UCL) University College London. Seb is the writer of Beards and Texts: Images of Masculinity in Medieval German Literature, which has published by UCL press in September 2021. In this episode Les mer ...
In This episode, Hua Li relates how modern Chinese SF was popularized as a transmedial practice in the 1980s. She explains the key role played by a kind of graphic novel format known as lianhuanhua连环画 and gives examples from the Les mer ...
I denne episoden av Labsnakk har Markus Barkved med seg datateknologistudenten Daniel C. Varming. Daniel er leder i studentorganisasjonen UiS Aerospace. I episoden prates det blant annet om kunstig intelligens, romfart og time management skills. Vi får høre litt om Les mer ...
Månedens episode er en introduksjon til det store temaet “Spill i skolen”. Podcast-vert Ingebjørg og sidekick Oda har med seg Kaja og Vegard som jobber med spill i DDV. Vi snakker om de didaktiske mulighetene spillmediet byr på og har Les mer ...
«Fremtidens klasserom» er et etablert begrep i lærerutdanningen, men hva betyr det egentlig? På Universitet i Stavanger finner vi Didaktisk Digitalt Verksted (DDV), som er et fysisk eksempel på hvordan fremtidens klasserom kan se ut. Podcast-vertene Ingebjørg og Oda er Les mer ...
Er du lærer eller lærerstudent? Har du lyst til å lære mer om teknologi og digitale verktøy i skolen? Ingebjørg og podcast-«sidekick» Oda jobber til daglig med å utforske ulike digitale verktøys didaktiske muligheter og utfordringer. Lytt til Fremtidens klasserom Les mer ...
In this episode, we discuss three types of resistance found in post-80s Chinese SF: resistance to social inequalities, to political repression/censorship, and to gender stereotypes. Frederike gives examples from her research into works by Hao Jingfang, Ma Boyong, Zhang Ran, Les mer ...
In today’s episode, we are joined with Peter Wiederstrøm. He runs a hotel consultancy firm called Wiederstrøm Consulting, where he offers expert advice within hospitality, generates market data and releases quarterly reports on the hospitality industry. In this episode, we Les mer ...
Er du nysgjerrig på hvordan der er å jobbe som toller? I denne episoden har vi invitert Valborg Bishop til å fortelle om et av Norges største beslag! Valborg er seksjonsjef på Sola, og har lang erfaring i Tolletaten. I Les mer ...
The fourth episode of Writing Beards features Eleanor Rycroft, Senior Lecturer in the Department of Theatre at the University of Bristol in the UK. Eleanor discusses being seen as the “Beard Lady” and the issues surrounding being the most prominent female researcher and Les mer ...
Tollstudentene ved UiS forbereder seg på første praksis, og i den anledning har vi invitert Christian Kuran for å snakke om temaet observasjon! Christian er førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging her på UiS, Les mer ...
Nylig ble forskningsrapporten «Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006-2019 – en forskningskartlegging» offentliggjort. Rapporten er utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og FILIORUM – Senter for barnehageforskning. I denne podkasten får du høre mer om ny barnehageforskning Les mer ...
The third episode of Writing Beards features Dr. Christopher Oldstone-Moore, arguably the figurehead of the ever growing field of Beards Studies. Christopher talks about the research and writing that led to his widely acclaimed beards book Of Beards and Men: The Les mer ...
Det finnes ulike tilnærminger til leseopplæring. To ytterpunkter av disse tilnærmingene er phonics- og whole language-tradisjonene. I denne episode presenterer Arild Michel Bakken artikkelen “Ending the reading wars: Reading acquisition from novice to expert” som gir en oversikt over forskning Les mer ...
Sammenhengen mellom bokstaver og lyder er selve kjernen i den amerikanske psykologen Linnea Ehris modell for leseutvikling. I denne episode ser Arild Michel nærmere på denne modellen, og forklarer de fire fasene Ehri deler leseutvikling inn i. (Musikk: Liturgy Of Les mer ...
Uta Friths modell for leseutvikling har fått stor innflytelse innen leseforsking. I denne episoden forklarer Arild Michel Bakken modellen, og tar for seg de tre fasene som Frith deler leseutvikling inn i. (Musikk: Liturgy Of The Street by Shane Ivers Les mer ...
Dette er den aller siste episoden av Du og jeg og vi to – podkasten for deg som jobber eller skal jobbe profesjonelt med folk. Her reflekterer Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise rundt hva de sitter igjen med Les mer ...
Etter å ha gjort dypdykk i ulike former for makt, deler Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise det de selv har blitt klokere og mer bevisst på etter å ha utforsket maktbegrepet i profesjonelt arbeid med folk. Hvordan virker makten i Les mer ...
Hva innebærer det egentlig å lese? Er det bare avkode bokstaver og ord, og forstå språket som ordene danner? Dette tradisjonelle og enkle synet på lesing er populært og veldig vanlig. I denne episoden ser Arild Michel Bakken nærmere på Les mer ...
«Begynneropplæringen – i teori og praksis» er beregnet for lærerstudenter, men er aktuell for alle som er interessert i den første lese, skrive og regneopplæringen og det å lede utviklingsarbeid på egen skole. I den første episoden gir Arild Michel Les mer ...
The second episode of Writing Beards features Dr. Barnaby Dixson, Honorary Senior Fellow in the School of Psychology at the University of Queensland, Australia, who makes us think again about just how much attention people are really paying towards beards. Barnaby Les mer ...
Du har kanskje opplevd å få den store åpenbaringen når du er på tur, når du trener eller er i selskap, for så å oppleve at de geniale tankene er forsvunnet når du sitter ved tastaturet og skal skrive det Les mer ...
Har du kjent følelsen av å miste din egen stemme i ditt forsøk på å oppfylle alle kravene som følger med når du skriver akademisk? I denne episoden av Skrivekrise diskuterer professor Per Henning Uppstad, motivasjonsforsker Bente Rigmor Walgermo og Les mer ...
In this fourth episode, Natascha Bruce talks about wormbooks, birdcats and owlfish, about haunting Hong Kong protests, and about keeping alive uncanny textual elements across languages. She reveals how it was to translate 謝曉虹 Dorothy Tse’s 鷹頭貓與音樂箱女孩 Eaglehead Cat and the Music Box Girl (which Les mer ...
«Bare skriv!» eller «Start å skrive med en gang» er skriveråd du sikkert har hørt. Men er det mulig at du kan skrive for mye, for tidlig? I Skrivekrise diskuterer professor Per Henning Uppstad, motivasjonsforsker Bente Rigmor Walgermo og forfatter Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
The first episode of Writing Beards features historian and BBC New Generation Thinker Dr. Alun Withey. Alun talks about his journey to becoming arguably the most widely recognised and respected beards expert in the UK today. Alun has appeared in a wide variety Les mer ...
I denne episoden har Mari Mæland Nilsen besøk av Atle Fiskå i studio. Atle Fiskå er utdannet biolog, og jobber i dag som daglig leder i Skretting ARC (Aquaculture research center) på Lerang utenfor Stavanger. Mange som bor i Stavanger Les mer ...
Hvordan kan modelltekster og skriverammer fungere som skrivestøtte for elevene? Det er tema når Toril Frafjord Hoem og Anne Håland fra Lesesenteret møter lærer Inger Ramsfjell i denne episoden. Håland har skrevet doktorgrad om bruk av modelltekster på 5. trinn, Les mer ...
I denne episoden er Live Egeland Eidem gjest i studio. Live Egeland Eidem jobber som stipendiat ved Stavanger universitetssjukehus, og er del av en forskningsgruppe som forsker på hvilke biologiske mekanismer som kan forårsake fatigue – et fenomen som kan Les mer ...
This episode covers a conversation with Jørgen Tande-Petersen (Front Office Manager at Hotel Victoria Stavanger). What are, for instance, the essential aspects for today’s front office employees? How do you deal with all different types of guests? This, and many Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
This episode covers a conversation with Michael Holm (Hotel director Sola Strand Hotel) and Hans Kristian Bjune (Front of House Supervisor Sola Strand Hotel). They will share their experiences and advices as being a young leader in the hospitality industry. Les mer ...
In this episode, Xueting Christine Ni introduces the new anthology Sinopticon: A Celebration of Chinese Science Fiction (out 9 November 2021) that she has compiled and edited, and shares thoughts on the diversification of the genre. She interprets literary internet Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
Gunn Brigitte Danielsen og Inger Cecilie Rise tar i denne serien for seg ulike uttrykk for makt i profesjonelt arbeid med mennesker. “Dypdykk” er ment å være en inngangsport for å få tak i egne tanker, holdninger og refleksjoner. Hva betyr Les mer ...
An analysis of the innovative elements of Eimear McBride’s A Girl is a Half-Formed Thing, such as language and narrative style. Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary Les mer ...
A discussion of Costello-Sullivan’s argument that contemporary Irish writing seeks to represent and work through processes of healing and recovery through form and narrative. Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best Les mer ...
An introduction to the contemporary issues of cultural trauma, cultural memory, and identity in contemporary Irish writing. Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing. A podcast from Les mer ...
A discussion of Abramowitsch’s article which addresses key issues in relation to Coates’ novel, such as the abstraction of whiteness, race and the black body, and the readership of the novel. Contemporary Literature in Context presents the latest research on Les mer ...
A look at how Williams argues we might read Between the World and Me through the limitations of the “protest narrative”.
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
An overview of Hartnell’s chapter on the contemporary issues surrounding African American Literature from the Routledge Companion to Twenty-First Century Fiction (2019).
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
A discussion of the Perfect’s article on the representation of refugees in Mohsin Hamid’s Exit West (2017).
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
A podcast from the University of Stavanger.
A consideration of the major debates in Lagji’s article on the contemporariness of Mohsin Hamid’s Exit West (2017).
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
A podcast from the University of Stavanger.
An introduction to the contemporary issues of migration, identity, and displacement with a discussion of Emily Hogg’s essay from the Routledge Companion to Twenty-First Century Fiction (2019).
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
A look at Kelly’s discussion of George Saunders’ New Sincerity aesthetic with particular focus on “Escape from Spiderhead”.
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
A podcast from the University of Stavanger.
An introduction to the ideas of “New Sincerity” with a look at Eve’s chapter from the Routledge Companion to Twenty-First Century Fiction (2019) which sets out “New Sincerity” as a reaction to postmodernism of the 1990s.
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
An introduction to the ideas of “New Sincerity” with a look at Eve’s chapter from the Routledge Companion to Twenty-First Century Fiction (2019) which sets out “New Sincerity” as a reaction to postmodernism of the 1990s.
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
A consideration of Agamben’s influential essay “What is the Contemporary?” (2009) in an attempt to engage with Agamben’s question “What does it mean to be contemporary?”
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
An introduction to the questions and debates surrounding contemporary literature with an overview of the Introduction chapter of Daniel O’Gorman and Robert Eaglestone’s Routledge Companion to Twenty-First Century Fiction (2019).
Contemporary Literature in Context presents the latest research on the issues that emerge in the best works of contemporary writing.
In this episode, we speak with Harmen Silver, Pre-Opening General Manager of The Marmorosch Bucharest, Autograph Collection, about his experiences during the hotel’s pre-opening. Besides, it will give an insight into his experiences and motivations in general in the hospitality industry.
Når vi leser kompetansemålene og beskrivelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i læreplanen, blir vi overrasket over hvor stor forskjell det er mellom de ulike fagene og at planen er litt lite ambisiøs. I denne episoden sammenligner vi hvordan fagspesifikk skriving er beskrevet i naturfag, samfunnsfag og norsk, og vi dveler ekstra ved fagspesifikk skriving på norskfagets premisser. Programledere er Toril Frafjord Hoem og Anne Håland, Lesesenteret, UiS.
I denne episoden av Labsnakk forteller molekylærbiolog Anne Vatland Krøvel, som nylig er ansatt som hovedansvarlig for Nasjonalt referanselaboratorium for Legionella ved Stavanger universitetssjukehus, litt om hva legionella egentlig er, om hvordan legionella smitter og om legionella er en bakterie som friske mennesker har grunn til å bekymre seg for. I tillegg forklarer hun hva et nasjonalt referanselaboratorium er og om hvilke oppgaver som følger med et slikt ansvar.
Hvordan kan vi forstå begrepet lek i skolen, og hvordan kan lek og skriving kombineres for de yngste elevene? Linn Endresen og Tori Haraldseid Houge-Thiis er begge lærere som har erfaring med lek og skriving. De deler sine erfaringer i samtale med Toril F. Hoem og Anne Håland.