UDI-innsikt: Recent Episodes
udiinnsikt
Aldri før har så mange fått hjelp av Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, som i 2024 – kompetanseteamet hadde over 1400 saker.
Det nærmer seg sommer og sommerferien, og dette er en tid hvor mange reiser til utlandet. Dessverre så opplever noen barn, ungdommer og voksne opplever å bli tatt med til utlandet mot sin vilje eller at de ikke får reise tilbake til Norge, når ferien er over. For noen innebærer utenlandsreisen en risiko for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse.
I denne podkasten snakker Vibeke Schjem med Cathrin Clark fra UDI, som er den del av kompetanseteamet, for å få gi oss bedre innsikt i det arbeidet dette teamet gjør.
I vår nye podkast snakker vi med forsker og prosjektleder Vilde Hernes fra Norsk institutt for by- og regionsforskningsinstituttet NIBR, om Ukraina - blant om hvorfor ukrainere velger Norge, hva ukrainere tenker om å returnere til Ukraina når krigen eventuelt er over.
Siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, har nesten 90 000 ukrainere har fått kollektiv beskyttelse i Norge, som tilsvarer ca 1.5 prosent av den norske befolkningen.
USA har satt i gang en fredsprosess i Ukraina, med forhandlinger med Russland. Mange eksperter er usikker på om forhandlingene vil føre til en fredsavtale, og derfor er fremtiden til Ukraina fremdeles usikker.
Etter 13 år med krig og terror, fikk det syriske folk nytt håp da det brutale Assad-regimet falt i desember 2024. Det er nå knyttet mye spenning til hvordan det nye Syria vil bli.
Mange syrere har søkt om beskyttelse i Norge, opp gjennom årene og fremdeles i 2025. Nå har UDI satt behandlinga av søknader om beskyttelse fra syrere på vent. På grunn av at situasjonen i Syria fremdeles er usikker.
Vi har snakket med professor ved Universitetet i Oslo, forsker ved PRIO, Hilde Henriksen Waage om Syria - hva skjer nå?
I slutten av september 2024 strammet regjeringen inn, på ordningen om midlertidig kollektiv beskyttelse. Reglene ble endret, slik at de som søker om beskyttelse, som hovedregel, ikke er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse hvis ditt siste faste bosted var i et område i Ukraina som norske myndigheter vurderer som trygt.
Da UDI gjorde den første vurderingen var det seks områder/fylker som vi anså som trygge. Nå har UDI har nå gjort nye vurderinger av sikkerheten i Ukraina, og fra 13. januar 2025 ble ytterligere syv områder betegnet som trygge.
I denne podkasten forklarer fagleder i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, hvordan UDI jobber med dette – svarer på vanskelige spørsmål, for eksempel hvordan vi kan kalle områder i et land i krig for trygge.
Juni 2024 fikk vi ny direktør, Snorre Sæther tok over direktørjobben etter mangeårig direktør Frode Forfang. Han kom til oss fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvor han hadde jobbet i nesten elleve år. Men for mange i UDI var ikke den nye direktøren et helt ukjent fjes, han var jo før departements-jobben en UDIst i hele ti år.
Sitt første halvår har han gått opp og ned trapper i våre lokaler på Valle i Oslo og reist til inn- og utland i møter som omhandler feltet vårt. Det har vært en hektisk høst, og Snorre er på vei inn i en like hektisk vår.
Vil du høre mer om hvordan det første halvåret har vært for vår nye direktør, høre mer om hvilke utfordringer Norge, og andre europeiske land, står foran når det kommer til migrasjon – da er det bare å kjør i gang og hør på podkasten vår.
UDI og hele utlendingsforvaltningen (UDI, UNE, Politiet og UD) har gjennom statsbudsjettet for 2025 fått første pott med penger for å starte prosjektet Modulf (Modernisering av utlendingsforvaltningen) for å skifte ut og modernisere IT-systemene sine.
Nå skal det ansettes til et av de største og viktigste digitaliseringsprosjektene i det offentlige, ModUlf trenger dyktige folk. Lær mer om Modulf i denne podkasten, og kanskje du lar deg friste til å søke.
Flere europeiske land opplever en asylkrise. I enkelte land klarer de ikke lengereier å skaffe tak over hodet til alle som kommer. I Norge har spesielt antallet ukrainske flyktninger økt voldsomt den siste tiden. Hør UDI sin siste podcast, "Asylkrise i Europa og økte ankomstene til Norge".
I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. For snart to måneder siden, inviterte UDI stipendiat Andrea Grønningsæther til UDI for å holde foredrag om Lhbtiqa-asylsøkere.
Fremdeles er homofili kriminelt i 68 land i verden og i åtte land kan du bli dømt til døden. Noen av de skeive fra disse landene må flykte, og noen kommer til Norge for å søke om beskyttelse.
Andrea Grønningsæther, stipendiat ved Universitetet i Bergen, leverte i 2016 masteroppgaven sin «Fra handling til identitet: troverdighetsvurderingen i seksualitetsbaserte asylsaker». Dette var temaet for innlegget hun holdt for de UDI-ansatte.
To dager etter samtalen med Andrea Grønningsæther, så utføres det terror mot det skeive miljøet i Norge. En mann skyter og dreper to menn, han skadet over også over 20. Terrorhandlinga skjer utenfor en pub i Oslo, London, som er en pub der skeive i Norge har følt seg trygge og aksepterte gjennom mange tiår.
I dag, 20.juni, er verdens flyktningdag. UNHCR rapporterer at det nye tallet på mennesker som er på flukt, er over 80 millioner mennesker. Noen av de som flykter, kommer til Norge fordi de har fått beskyttelse eller for å søke beskyttelse. Hvem er det som søker beskyttelse i Norge? Hva skal til for å få flyktningstatus? Frode Forfang, direktør for UDI svarer.
Fra og med 1. januar 2020, ble det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske. Så langt i år har over førti tusen personer søkt om norsk statsborgerskap. Hør mer om dette i UDI-innsikt sin podcast
Hvordan kan man ta hensyn til barnets beste i vanskelige saker som handler om for eksempel utvisning av en foreldre, eller når det kommer til tvangsretur? Hva betyr barnets beste, og blir det ivaretatt av, i dette tilfellet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU)?
Det siste året har Mona Martnes, forsker ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, forsket på barnets beste når det kommer til utvisningssaker, i tillegg til dette har hun i samarbeid med UDI utarbeidet en barnefagligveilder for UDI. Denne veilederen er utformet som en lærebok, som gir en grundig innføring i lovverket rundt barnets beste, slik at saksbehandlerne får en enda dypere forståelse og større trygghet når de skal ta vanskelige avveininger.
I denne podcasten snakker vi med Mona Martnes og de to barnefaglige koordinatorene Christina Kloster fra PU og Solgunn Flatebø Solberg fra UDI.
Vil du vite mer om overføringsflyktninger (OFF) og hvordan UDI jobbet med dette under koronapandemien? Klikk deg inn og hør UDIs nye podcast om overføringsflyktninger.
Da Norge og verden stengte grensene i mars, kunne ikke UDI-ansatte reise ut for å intervjue potensielle overføringsflyktninger. De som hadde fått innvilget status som overføringsflyktninger, kunne heller ikke reise til Norge på grunn av stengte grenser og kansellerte fly. Men, for litt over en måned siden ankom de første overføringsflyktningene til Norge, de som kom var Syriske flyktninger.
Da koronaepidemien kom til Norge, ble grensene stengt. Norske bønder fortvilte, for med stengte grenser kunne ikke sesongarbeiderne komme. Mange bønder er veldig avhengige av sesongarbeidere, for å kunne få avlingen i hus.
Så da regjeringen i mai åpnet for sesongarbeiderne, var det bare for UDI-ansatte å brette opp ermene og innvilge tillatelser for å redde de norske jordbærene.
Fra 1.januar i år er det tillat med dobbelt statsborgerskap. Vil du vite mer om temaet og om lovendringene, så lytt til UDI sin podcast.
Hvordan bør UDI kommunisere med asylsøkere? På oppdrag fra oss gjorde Proba samfunnsanalyse har gjort en undersøkelse av asylsøkeres tilgang til og bruk av digitale kanaler. Hør UDI sin Podcast om rapporten Asylsøkeres digitale hverdag.
Hvordan vil behovet for faglært arbeidskraft til Norge være i tiden som kommer? Når vi opp i konkurransen med andre land? Og hva kan vi gjøre for å tilrettelegge for at de med den beste kompetanse skal velge å komme til Norge? Hør UDIs podcast om arbeidsinnvandring og kampen som foregår i hele europa om kompetanse.
Å trekke tilbake en oppholdstillatelse er noe av det mest inngripende UDI gjør, og kan ha store menneskelige omkostninger. Likevel skjer det at vi oppdager juks som er så alvorlig at vi trekker tillatelsen tilbake.
Hva slags opplysninger gjør at vi vurderer å trekke tilbake en tillatelse? Hvordan jobber vi for å undersøke disse sakene? Og hvilke hensyn tar vi når vi skal avgjøre om en tillatelse skal trekkes tilbake?
Før du hører på podcasten er det viktig å understreke at dette handler om tilbakekall av en tillatelse, og ikke om opphør. Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i 2016 at UDI skal vurdere opphør av flyktningstatus, hvis det har skjedd store endringer i hjemlandet som tilsier at det nå er trygt for mange å reise tilbake. Opphør handler ikke om å gi uriktige opplysninger, og dette temaet er ikke en del av denne episoden.
Det har kommet færre asylsøkere til Norge de siste årene, og i dag bor det i overkant av 3 400 mennesker på de 33 asylmottakene som UDI har i Norge. Én følge av at det ikke kommer like mange asylsøkere som tidligere, er at mange av asylmottakene legges ned. Det er krevende å legge ned veldrevne og gode mottak hvor det jobber kvalifiserte medarbeidere. Men det er et krav om at minimum 85 prosent av plassene på mottakene i Norge skal være i bruk.
Hvalsmoen Transittmottak i Buskerud, som drives av HERO, er et av mottakene som dessverre har fått beskjed om at mottaket skal legges ned. Men før Hvalsmoen legges ned, ville vi i UDI-innsikt ta en prat med lederen for transittmottaket, Tove Brorson.
I desember i fjor gjorde UDI sitt aller første helautomatiserte vedtak. I tillegg har vi tatt i bruk robotteknologi for å løse små og store arbeidsoppgaver. I stedet for at mennesker gjør rutinearbeidet, er det nå roboten Ada som får bryne seg. Ada jobber døgnet rundt, og det siste halve året har hun lagt ned et arbeid tilsvarende tre årsverk.
Å få et endelig avslag betyr at både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) har konkludert med at man ikke kan få oppholdstillatelse i Norge. Hvordan er livet i Norge for personer med endelig avslag? Hvordan påvirker det barn som bor i Norge at familien har fått en slik avgjørelse? Og hvilke dilemmaer møter de som ønsker å hjelpe mennesker som er i en slik situasjon?
Ta et gjennhør med vår første podcast om opphør: Er Afghanistan et trygt land å returnere asylsøkere til? Hva mener vi egentlig med «trygt» og «utrygt» i denne sammenhengen? Og hvordan har asylpolitikken påvirket den praksisen UDI følger i dag? Ta deg 12 minutter til å høre UDI Innsikts